Gå til innhold

Selvmordsproblematikk er et stort folkehelse- og samfunnsproblem. Forebygging av selvmord må skje på de arenaene hvor mennesker lever sine liv. Nord- Norges særegne kultur, historie og befolkningssammensetning gjør det nødvendig å ta hensyn til ulike forståelser av selvmordsproblematikken for å gi hensiktsmessig oppfølging. Selvmordsforebyggende tiltak må sees i sammenheng med forhold i lokal- og storsamfunnet, og de må ha et bredt perspektiv på ulike nivå.

Dette kan handle om:

  1. Folkeopplysningskampanjer med informasjon til alle om forskjeller på myter og fakta omkring selvmord
  2. Opplæring av nøkkelpersoner i lokalsamfunnet for å oppdage og snakke med mennesker med selvmordsatferd
  3. Opplæring av ansatte i kommunale tjenester i avdekking og intervensjon ved selvmordsrisiko
  4. Sikre god tilgang på behandling og andre tiltak, i kommune- og spesialisthelsetjenesten, overfor personer med selvmordsatferd
Omfang

Mer enn 500 mennesker tar selvmord hvert år i Norge. Det er mellom 7 – 15 ganger flere selvmordsforsøk enn selvmord. Omfanget av selvskading er usikkert, men det er sannsynligvis noe høyere enn selvmordsforsøk. Selvskading er vanligere blant ungdom enn hos voksne, og mer utbredt blant jenter enn gutter.

I vår region er det mellom 20 – 30 personer som tar livet sitt hvert år. Forekomsten av selvmord i vår landsdel er stort sett lik landet for øvrig, bortsett fra en høyere forekomst av selvmord blant unge menn under 25 år. Det er et av flere forhold ved selvmordsproblematikken i nord, hvor vi ser sammenfall med urfolk og annen befolkning i nordområdene.

Berørte og etterlatte

Selvmordsatferd berører mange mennesker, både familie, venner og øvrig nettverk. Flere av disse vil ha behov for profesjonell hjelp.