Tekst og bilder: Ragnhild Høgseth
Tall viser at selvmord og selvmordsforsøk blant samer er høye, og formålet med seminaret var å sette søkelys på forebygging av selvmord i samiske samfunn. Sametingsråd Runar Myrnes Balto la frem et ønske om et mer intensivt arbeid for forebygging av selvmord og øke kunnskap om hva som fører til selvmord blant samer. Balto stilte spørsmålet omkring hvilken rolle fornorskingen spiller, ytre press, samehets, kulturelle faktorer og religiøse overbevisninger. Vi må adressere taushetskulturen og øke kunnskap, var ønsket fra Balto.
Seminaret bestod av et to timers program, og Anne Silviken fra SANKS bidro med det første innlegget. Silviken har vært med i den regionale arbeidsgruppen hos RVTS Nord. Hun fortalte om selvmordsforebygging i et forskerperspektiv. Hun fortalte også at vi ikke må undertrykke at det finnes historiske traumer og andre belastninger som rammer samiske miljøer spesifikt. Urfolk bærer en tyngre bør enn den øvrige befolkningen og det som skiller seg ut er det historiske bakteppet, meddelte hun. Spesielt den yngre populasjonen av samiske menn er hardt rammet. Mange sitter igjen etter å ha blitt rammet av selvmord i lokalmiljøet, og lurer på hvordan dette kunne skje. Det er tragiske og brutale hendelser, andre ganger er det mer åpenbart. Mange står igjen med både spørsmål og skam, eller en følelse av å kunne ha gjort noe, sier Silviken.
En av våre nøkkelpersoner i Folkeopplysningskampanjen, Anne Lajla Westerfjell Kalstad ba politikere ivareta barn- og unges behov for gode oppvekstsvilkår for å forebygge selvmord senere i livet. Hun snakket om hvordan vi må se helhetlig på folkehelse og forebygging av selvmord, og tematiserte mobbing og utenforskap, oppfølging av barn så tidlig som mulig, samt hva ulike sosioøkonomiske vilkår har å si. Laila Somby Samvik sitter i eldrerådet og har tidligere jobbet i BUP. Hun fortalte i en respons at kontakten mellom generasjonene er blitt borte. Livet er sektorisert gjennom barnehage, skole, videregående, arbeidsliv og alderdom. «Hvordan kan jeg være til hjelp for unge når jeg vet så lite om deres liv? Hva er det som tynger?» spurte hun.
Kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad
Simon Issát Marainen mistet 2 av sine brødre i selvmord, med bare 10 måneders mellomrom. Han både startet og avsluttet sitt innlegg med å joike, og sa at «Så lenge joiken høres er personen enda i live blant oss». Marainen er en av foredragsholderne på konferansen vår “Ingen manns land” som vi arrangerer med Vivat den 19. september 2024. Marainen fortalte at mange unge oppsøker han etter foredrag, og at dette er starten på å snu en lang prosess som vil ta tid med å bryte tausheten.
En av innspillene fra salen var fra en mann i 70-årene som har vokst opp i reindrifta, og er godt kjent med livet som sjøsame.
«Det er et par ting i verden som er tabu. Selvmord er et av dem»
Mann 70-årene
Han fortalte at de eldre generasjoner har vært opptatt av, og spurte hvordan det gikk i tidligere tider, og at dette har blitt borte mer og mer. Han uttrykte at vi ikke må legge all skyld på fornorskingen, og utfordrer det samiske samfunnet til å ta en aktiv rolle for å bryte tabuer og bry seg om hverandre.
Samlet sett kom det frem at gutter og unge menn er overrepresentert knyttet til selvmord i Sápmi. Tilbakemeldinger var at arbeidet fra SANKS er viktig, samt at forbilder fra reindrifta er viktige.
Dette har vi sett gjennom Folkeopplysningskampanjen vår, hvor vi har vært svært takknemlige for at Nils Arne Hætta fra Kautokeino sammen med Anne Lajla Kalstad og Aslak Sokki har brukt sine stemmer og erfaringer fra Kautokeino. Nils Arne Hætta har vært et viktig bidrag for selvmordsforebygging gjennom at han har fortalt hvordan det har vært å være etterlatt etter tre selvmord i 2023.
Hætta forteller at det nytter å søke hjelp, og ønsker at det skal bli lettere å snakke – og bryte stillheten rundt selvmord.
Nils Arne Hætta
Han fikk god hjelp fra både lege og psykolog som snakket samisk. Dette ble lagt frem på seminaret som en del av presentasjonen vår om Folkeopplysningskampanjen.
RVTS Nord har gjennom kampanjen hatt et nært samarbeid med Nordland fylkeskommune for å lære av deres erfaringer og bygge videre på det gode arbeidet som er gjort. Ragnhild Høgseth fra RVTS Nord, og Ronny Olsen fra Nordland fylkeskommune holdte innlegg sammen «Fra ord til handling» hvor de blant annet delte informasjon om kurs fra Vivat og snakket om hvordan kommunene kan jobbe systematisk med selvmordsforebygging.
Vi takker Sametinget for å ha satt av tid og prioritering til å løfte opp Folkeopplysningskampanjen og selvmordsforebygging i Sápmi med gode bidragsytere. Vi vil samtidig også rette en takk til SANKS og Nordland fylkeskommune som viktige bidragsytere i den regionale arbeidsgruppen det siste året. Samarbeid i Nord-Norge er et viktige tiltak for å systematisk løfte fokus på selvmordsforebygging. Dette sammen med bidrag fra helsetjenesten slik som Anne Lajla Kalstad, og ildsjeler som Nils Arne Hætta er av stor viktighet. Sammen kan vi skape en bevegelse i Nord-Norge, gjennom både kurs og økt kompetanse, samt gode rollemodeller som tør å snakke om det som er vanskelig.
For vi har ingen å miste!
