Tekst og foto: Unni Skoglund, kommunikasjonsrådgiver RVTS Midt
Konferansen hadde 93 fysiske deltakerne, og 193 som fulgte arrangementet digitalt. Etter at konferansierene Liv Eli Gaup, RVTS Nord og Siri Leraand, RVTS Midt hadde ønsket alle velkommen, holdt Torjer Olsen, professor i urfolksstudier ved Senter for samiske studier på Universitetet i Tromsø, foredrag om «Læstadianisme, seksualitet og kropp – historiske perspektiver».
Han snakket om hvordan læstadianismen er en viktig del av samisk historie. Han fortalte om læstadianismens opprinnelse, og hvordan vekkelsen spredde seg i nord, særlig i de samiske miljøene fra 1845 til 1860. Fra 1900-tallet var det sterke skillelinjer mellom «de vekkede» og de «ikke-vekkede», og denne splittelsen ble en integrert del av læstadianismen.
Læstadianismen har en patriarkalsk tankegang. Ved flere tilfeller hvor overgrep har blitt avdekket, i vår tid, har en del predikanter, ifølge Olsen, gitt utøvere en skyldsforlatelse og gått langt i å gi de utsatte ansvar/skyld for overgrepene relatert til egen atferd og klesmåte. Han påpekte også at det samiske språket lenge har manglet et godt språk for seksualitet.
Tro på ondskap
Et annet spennende og opplysende foredrag sto Marit Myrvoll for. Myrvoll er sosialantropolog (PhD) og forsker ved SANKS (Samisk Nasjonal Kompetansetjeneste – psykisk helsevern og rus). I foredraget: «Å tro og bli trodd – noen aspekter ved samisk virkelighetsforståelse» snakket hun blant annet om ganning. Ganning, og trusler om ganning, kan føre til psykisk belastning hos de som blir utsatt for dette. Personer som har opplevd ganning kvier seg for å fortelle om dette da det er lite kunnskap og forståelse rundt fenomenet i norsk helsevesen.
– Troen på ondskapen i ganning, lever i beste velgående, men skjult og fordekt. Dette er taus kunnskap, poengterte Myrvoll.
Manglende tillit
Rolf Steffensen (tidligere sokneprest og ordfører i Hamarøy kommune) holdt sammen med Einar Bondevik (prest i sørsamisk område) foredraget: «Betraktninger fra lulesamisk og sørsamisk område».
Utfordringene rundt manglende tillit mellom samisk befolkning og tjenesteapparatet ble her belyst. Forskning viser, Vold og overgrep i samiske samfunn (nhri.no), at hele 49 prosent av samiske kvinner er utsatt for fysisk, psykisk eller seksualisert vold i løpet av livet. Men manglende tillit til det norske tjenesteapparatet fører til at mange ikke oppsøker hjelp.
Steffensen snakket også om generasjonstraumer, om voldsproblematikk, avmakt og smerte som kan overføres fra generasjon til generasjon. Det er mange eksempler på at samme person kan være både utsatt for vold og overgrep, og en som utsetter andre for det samme.
Andre tema på konferansen var «Psykologiske konsekvenser av overgrep i religiøse miljøer, med utgangspunkt i samiske erfaringer» fra psykologspesialist Elisabeth Gerhardsen som jobber i Samisk nasjonalt kompetansesenter – psykisk helsevern (SANKS). Gerhardsen oppfordret til økt forebyggende arbeid rettet mot samiske barn og unge med blant annet holdningsarbeid og seksualitetsundervisning.
Taushetskultur
Mona Kiil, som er postdoktor ved NKVTS i prosjektet «Vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep i samiske samfunn», snakket om temaet: «Hvilken rolle kan tro og bruk av folkemedisin ha i møte med seksuelle overgrep i nordnorske lokalsamfunn?»
Hun fortalte om taushetskulturen som hersker i samiske samfunn, både i kjernesamiske og fornorskede områder.
– Denne tausheten forstår jeg langt på vei som et symptom på en æreskultur. Det er ofte viktigere å beskytte familiens rykte enn å håndtere slike problemer åpent. Utfallet av det blir at man fra barndommen av «læres opp» til å beskytte seg mot kjente overgripere, i stedet for at lokalsamfunnet sanksjonerer mot overgripere, sa Kiil.
Forebyggende hjelpetilbud og verktøy
Jana Maack, psykologspesialist ved SIFER Nord, presenterte lavterskeltilbudet «Det finnes hjelp» som er et tilbud for voksne med seksuell interesse for barn og som ønsker hjelp til å unngå å handle på sin seksuelle interesse, se mer på www.detfinneshjelp.no.
Marita Sandvik, rådgiver ved RVTS Midt, presenterte nettsiden www.seksuellatferd.no Dette er en ressursside for fagpersoner om sunn seksuell utvikling og håndtering av bekymringsfull og skadelig seksuell atferd. Her finnes blant annet veiledere for skoler og barnehager, materiell for å jobbe med seksualitet og kontaktinformasjon til konsultasjonsteam i hele landet.
Utsatte for vold og overgrep
Dagens to siste innlegg handlet om å være utsatt og hvilke store konsekvenser dette har for psykisk helse og livskvalitet. Spesialpedagog Gunn Mirja Eikseth, løftet fram stemmer fra brukere av støttesenter for overgrepsutsatte (Smiso) i foredraget «Når tausheta svir- erfaringer fra møter med utsatte».
Dagen ble så avsluttet med samtale mellom klinisk psykiatrisk sykepleier Johan Inge Greff, og en mor og datter som delte sine erfaringer fra behandling ved SANKS.
Samarbeidsforum om vold og overgrep i samiske samfunn
Samarbeidsforumer for forebygging av vold i samiske samfunn stod bak denne nasjonale konferansen. Samarbeidsforumet har som formål om å øke samarbeid, dele erfaringer og være en drivkraft for endringsarbeid i forebygging og bekjempelse av vold og overgrep i samiske samfunn. Samarbeidsforumet ledes av RVTS Nord. RVTS Midt er med i forumet. Denne konferansen ble planlagt av en arbeidsgruppe som springer ut av forumet. Deltakere i arbeidsgruppen var RVTS nord og midt, NASAK, Samisk kirkeråd, Smiso Troms, Konfliktrådet Finnmark, Barnehuset i Tromsø og Nord universitet.
Tilskuddsmidler fra Justis- og beredskapsdepartementet gjorde at konferansen i Trondheim var gratis. Forumet jobber for at også kommende konferanser kan tilbys gratis. Neste års konferanse er i lagt til lulesamisk område, nærmere bestemt Bodø. Dato er ennå ikke bestemt.
Litt klokere
– Det var bra deltakelse og et stort engasjement på konferansen. Det var gode og opplysende foredrag som gir både oss som arrangører, og deltakerne, ny og viktig kunnskap, sa Siri Leraand i RVTS Midt.
Også Elisabeth Gerhardsen syntes konferansen hadde viktig innhold:
– Det er viktig å sette fokus på overgrep med et kulturforståelsesblikk. Kulturforståelsen er utrolig viktig. Vi blir klokere i møte med en annen kultur, uansett om det gjelder den samiske kulturen eller andre. Dagen i dag var spennende. Det kom fram ny kunnskap og nye dybder i kunnskapen. Det gir nyttig oppdatering, sa Elisabeth Gerhardsen.