Gå til innhold

sommerfuglSvært mange av ressursene som presenteres her er hentet fra ressursdatabasen «Mental Health and Human Rights Info» (HHRI) om konsekvenser alvorlige menneskerettighetsbrudd kan ha for mental helse. Bruk av materialet krever ingen spesialkompetanse. Det skal være lett å sette seg inn i og er utviklet for at frivillige hjelpere skal kunne bistå overlevere. Samtidig kan det gi nyttige perspektiv og redskap til for eksempel helse- og sosialpersonell i både 1. og 2. linje tjenesten.

Tanken er at hjelpere kan bruke ressurser, perspektiver og redskap fra denne siden på en fleksibel måte. I møte med flyktninger fra Ukraina som har overlevd seksualisert vold, kan en velge ut og bruke det som er relevant i møte med den enkelte.

Seksualisert vold som krigsforbrytelse, menneskerettighetsbrudd og forbrytelse mot menneskeheten

Voldtekt i krig skjer ikke tilfeldig og er ikke en unngåelig del av kriger. Seksualisert vold brukes som et strategisk våpen i mange kriger. I nyhetene meldes det om at voldtekt også benyttes som våpen i Ukraina. Det har blitt rapportert om voldtekt av kvinner og jenter. Seksualisert vold i krig og under flukt rammer imidlertid også gutter og menn. Det internasjonale samfunn fordømmer slike handlinger. FN definerer bruk av seksualisert vold som våpen i krig som en krigsforbrytelse og et alvorlig menneskerettighetsbrudd. De som utsettes regnes som krigshelter. Seksualisert vold kan også utgjøre forbrytelse mot menneskeheten.

 

Mental health and human rights info

«Mental health and human rights info» (HHRI) er en ressursdatabase om konsekvenser alvorlige menneskerettighetsbrudd kan ha for mental helse. Den presenterer også gode intervensjoner og redskap som kan hjelpe overlevere.

 

Tematisk underside om seksualisert vold i krig og konflikt

Mental health and human rights info (HHRI) har en egen tematisk underside om seksualisert vold i krig og konflikt. Der finner en flere ressurser som kan benyttes i møte med overlevere etter seksualisert vold og som overlevere kan bruke for å hjelpe seg selv.

 

Manualer og verktøykasse for arbeid med overlevere etter seksualisert vold i krig og konflikt

Temasiden om seksualisert vold i krig og konflikt har to manualer; for arbeid med kvinnelige og mannlige overlevere. En manual for arbeid med barn er under utarbeidelse.

Seksuell vold mot gutter og menn i krig, konflikt og migrasjon. En håndbok for hjelpere om psykisk helse

Manualen for arbeid med menn “Seksuell vold mot gutter og menn i krig, konflikt og migrasjon. En håndbok for hjelpere om psykisk helse» finnes foreløpig bare på norsk, men planen er å oversette den til ulike språk.

Mental health and gender-based violence. Helping survivors of sexual violence in conflict – a training manual

Manualen for arbeid med kvinner «Mental health and gender-based violence. Helping survivors of sexual violence in conflict – a training manual» er oversatt til en rekke språk, inkludert ukrainsk. Den forklarer bl.a. hvordan seksualisert vold påvirker psykisk helse og beskriver metoder og teknikker som kan hjelpe overlevere.


 

Disse er også samlet i en «verktøykasse» som er oversatt til ulike språk, inkludert ukrainsk. Sidetallene i manualen og verktøykassa er de samme på tvers av språkene. Overlevere og hjelpere kan dermed ha hvert sitt eksemplar på sitt eget språk og lese det samme på de samme sidene. Overlevere kan benytte verktøykassa alene for å grunne og regulere seg selv, eller sammen med en hjelper. Grunningsøvelsene kan selvfølgelig også benyttes i arbeid med menn og barn, og kan også brukes av hjelpere for å ta vare på seg selv.

 

Menneskerettighetene som redskap i hjelp og behandling

Mange utsatte opplever at overgrepene er deres skyld og at skammen rammer dem. Da er det viktig at de får hjelp til å forstå det de har vært utsatt for ut fra et menneskerettighetsperspektiv, plassere skyld og skam hos de ansvarlige og får vite at de har store deler av det internasjonale samfunn i ryggen.

I filmen «Seksuelle overgrep som menneskerettighetsbrudd» redegjør Nora Sveaass om seksuelle overgrep som krigshandlinger, menneskerettighetsbrudd og forbrytelse mot menneskeheten. Filmen er tekstet på en rekke språk, inkludert ukrainsk, og kan sees både av overlevere og hjelpere.

   

På HHRI sin temaside om seksualisert vold i krig og konflikt, har de lagt ut en rekke undervisningsfilmer (tutorials) om arbeid med overlevere. Filmene antas å være tekstet på norsk innen utkanten av juni. I film nr 2. «Why the human rights based approach», hvor Nora Sveaass snakker  om hvordan menneskerettighetsperspektivet er et viktig redskap både for overlevere og hjelpere. Det gir et verdig forståelsesperspektiv, kan brukes på en måte som får legende effekt og kan bidra til at overlevere blir møtt med respekt.

En kan lese mer om en menneskerettighetsbasert tilnærming på «Human rights approach», på side 10, 30 og 31 i manualen for arbeid med kvinnelige overlevere «Mental health and gender-based violence. Helping survivors of sexual violence in conflict – a trainingmanual» og på side 32 i manualen for arbeid med mannlige overlevere “Seksuell vold mot gutter og menn i krig, konflikt og migrasjon. En håndbok for hjelpere om psykisk helse». 

Identifikasjon, kartlegging, utredning og dokumentasjon

Når overlevere etter seksualisert vold kommer til Norge, er det viktig at de blir fanget opp og tilbys den hjelp de har behov for og rett til. Helsepersonell og andre hjelpere bør være lydhøre for tegn på at noen har blitt utsatt for seksualisert vold. Dette kan skje under den første helsekartleggingen, eller ved en senere kontakt med helsevesenet eller andre hjelpere. Et viktig prinsipp er å huske på at dette er noe som kan være vanskelig å ta opp for overlevere. Derfor burde hjelpere tørre å spørre mer når de får en mistanke.

I manualene for arbeid med kvinnelige og mannlige overlevere etter seksualisert vold kan en lese mer om vanlige reaksjoner etter seksualisert vold. På side 68 i manualen for arbeid med mannlige overlevere er det et eget avsnitt om «Identifisering og mulige signaler om traumatiske opplevelser – hva skal hjelpere se etter?» og på side 100 gis det innspill på når en skal henvise videre.

Dersom overleveren ønsker det, er det viktig å utrede og dokumentere menneskerettighetsbruddet og skadene dette har medført. Utredning kan danne grunnlag for behandling og rehabilitering. Dokumentasjonen kan også bli viktig ved søknad om beskyttelse/asyl og i et eventuelt krigsoppgjør. På side 145-148 i manualen for arbeid med kvinnelige overlevere, kan en lese mer om viktige moment ved rapportering og dokumentasjon.

Vi vet at seksualisert vold ofte ikke blir fanget opp, dokumentert eller behandlet, fordi hjelpere ikke er oppmerksomme nok på problemet. Denne lille filmen kan man se for å forberede seg og bli mer oppmerksom når flyktninger flytter inn på et mottak i kommunen eller blir bosatt der.

Kjennetegn ved en god hjelper

Både frivillige og profesjonelle kan bidra med god hjelp til mennesker som har overlevd seksualisert vold. Som hjelper kan en drar nytte av både erfaring, kompetanse, kunnskap og personlige egenskaper. Hvilke kvaliteter som kjennetegner en god hjelper vil variere mellom ulike kontekster, situasjoner og personer. Som hjelper kan det være lurt å tenke igjennom hva som kjennetegner en god hjelper i den konkrete sammenheng en står i. På bakgrunn av dette kan en finne ut hva en allerede kan og hva en har behov for å lære seg eller trene på.

Filmen «How to be a good helper»  er nr. 3 i HHRI sin undervisningsfilm-rekke om arbeid med overlevere. Her beskriver Elisabeth Ng Langdal hvordan en kan gå fram for å identifisere kjennetegn ved en god hjelper i en konkret kontekst.

På side 34 og 35 i manualen for arbeid med kvinnelige overlevere «Mental health and gender-based violence. Helping survivors of sexual violence in conflict – a trainingmanual», gis det innspill på hvordan en kan identifisere disse kvalitetene og behovene hos hjelperen.

 

Hjelperes reaksjoner og ivaretagelse

Empati er en viktig kvalitet hos hjelpere i møte med overlevere etter alvorlige menneskerettighetsbrudd. Samtidig kan engasjerte hjelpere være sårbare for å utvikle omsorgstretthet, vikarierende traumatisering eller sekundærtraumatisering. For å styrke sin resiliens som hjelper, er det viktig å legge merke til og kjenne igjen symptomer på dette på et tidlig stadium. Videre er det vesentlig at rammene for hjelpearbeidet er så gode som mulig og at den enkelte hjelper gjør det de kan for å ta vare på seg selv.

I filmen «Helping the helper» beskriver Elisabeth Ng Langdal vanlige symptomer på omsorgstretthet, vikarierende traumatisering og sekundærtraumatisering, forebyggende rammer og arbeidsforhold, og måter en kan ta vare på seg selv. Dette er nr. 4 i HHRI sin undervisningsfilm-rekke om arbeid med overlevere.

Grunnings- og stabiliseringsøvelser for overlevere, som er samlet i «Verktøykassa» gir også gode redskap som hjelpere kan bruke for å hjelpe seg selv. Øvelsene som er lagt inn i manualen for mannlige overlevere, kan også benyttes.

På side 74 og 75 i manualen for arbeid med kvinnelige overlevere «Mental health and gender-based violence. Helping survivors of sexual violence in conflict – a trainingmanual», gis det eksempel på hvordan hjelpere kan bruke øvelser fra «Verktøykassa» for å ta vare på seg selv.

 

Bruk av metaforer

Et sentralt pedagogisk element i manualen for kvinnelige overlevere er metaforen om sommerfuglkvinnen. I manualen for mannlige overlevere benyttes libellen som metafor, kombinert med eksempelhistorier.

Ved å bruke en metafor eller historie, kan en hjelpe den overlevende til å få nødvendig distanse og til å åpne for å snakke eller tie hvis hun/han vil. Historien er både en historie og gir samtidig faglig kunnskap. Den formilder vanskelige opplevelser, tanker og følelser. En kan kjenne seg igjen i historien og oppleve at en ikke er alene. Metaforen formidler brudd på rettighetene til overleveren, normaliserer reaksjonene og gir eksempler på hva man kan gjøre for å få det bedre. Den skaper håp om endring og passer for mennesker både med og uten skolegang.

En metafor vil sjelden passe for alle. Lag metaforer som passer og gir mening for den enkelte overlever.

Metaforer kan tolkes på mange ulike måter. Sørg for at du og den/de overlevende deler samme oppfatning. Sørg for at den fortolkningen dere velger hjelper og fungerer terapeutisk.

På side 16 i manualen for arbeid med kvinnelige overlevere «Mental health and gender-based violence. Helping survivors of sexual violence in conflict – a trainingmanual», og på side 9-10 og 84-87 i manualen for arbeid med mannlige overlevere «Seksuell vold mot gutter og menn i krig, konflikt og migrasjon. En håndbok for hjelpere om psykisk helse», kan en lese mer om hvordan man kan bruke metaforer i møte med overlevere. I sistnevnte beskrives også oppbygningen av libellen som metafor.

 

Sommerfuglkvinnens historie som metafor

I manualen for kvinnelige overlevere brukes en historie om sommerfuglkvinnen som metafor. Det er en fiktiv historie om en kvinne som blir voldtatt av soldater. Ved å fortelle om sommerfuglkvinnen og hva som skjedde med henne, får en formidlet noe om hva seksualisert vold i krig og konflikt er, menneskerettighetsperspektivet, vanlige reaksjoner under og etter seksuelle overgrep, og hva som kan hjelpe for å få det bedre. Sommerfuglkvinne-metaforen benyttes både for psykoedukasjon og introduksjon av grunnings- og stabiliseringsøvelser.

I filmen «The butterfly woman metaphore» forklarer Elisabeth Ng Langdal hvordan metaforen er bygget opp og kan brukes i møte med overlevere. Dette er nr. 6 i HHRI sin rekke med undervisningsfilmer om arbeid med overlevere.

Metaforen om sommerfuglkvinnen går igjen som et psykoedukativt verktøy gjennom hele manualen for arbeid med kvinnelige overlevere «Mental health and gender-based violence. Helping survivors of sexual violence in conflict – a trainingmanual». På side 17 i manualen beskrives det hvordan sommerfuglkvinne-metaforen er bygget opp og kan brukes.

Filmen «The butterfly woman story»  er en animasjonsfilm om sommerfuglkvinnen. Den viser kvinnens liv før hun ble rammet av krig, da hun ble voldtatt av soldater og hvordan hun ble hjulpet.

Sommerfuglkvinnens historie er gjengitt som en sammenhengende historie i «Verktøykassa».

 

Hva kan vi gjøre for å hjelpe?

Psykoedukasjon og grunningsøvelser

Når vi er traumatisert reagerer vi som om det farlige fortsatt skjer. For overlevere etter seksualisert vold i krig, kan det oppleves som om overgrepene gjentar seg i minner, flashbacks og mareritt. Selv etter at en har kommet til et trygt sted, kan det oppleves som om nye overgrep kan skje når som helts. En kan fortsette å være i fareberedskap, konstant på vakt overfor signaler på ny fare. Sansene er så innstilt på å oppdage ny potensiell fare at en ikke får med seg tegn som tyder på at det er trygt akkurat nå. Mange opplever at de har blitt veldig endret, blir redd for egne reaksjoner og føler at de har mistet kontroll.

Psykoedukasjon eller samtale om hvordan kropp og sinn fungerer og hvorfor vi som mennesker reagerer slik vi gjør i situasjoner der livet er truet, kan være nyttig. Dette inkluderer både automatiske reaksjoner i situasjonen og reaksjoner som kan komme etter at faren er redusert eller over. Økt forståelse kan bidra til at personen blir mindre redd for egne reaksjoner, opplever større kontroll og håndterer reaksjonene på alternative måter.

I tillegg har mange overlevere behov for å lære nye måter å håndtere overveldende følelser og reaksjoner, inkludert flashbacks når et minne tar over og oppleves i nåtid. Slike mestringsmåter kalles ofte grunnings- og stabiliseringsøvelser. Grunnings- og stabiliseringsøvelser kan blant annet bidra til å bruke sansene for å legge merke til om det farlige er over og om en er trygg akkurat nå, skape en opplevelse av avslapping og trygghet, regulere pusten og muskulære spenninger, styrke kroppen og vekke den fra nummenhet og maktesløshet.

 

«Sansene våre er inngangsporter som knytter oss til nåtiden. Når vi fokuserer på sansene våre, på det vi ser, hører, smaker og berører, blir det vi føler vår virkelighet. Så det er viktig å åpne sansene og fokusere oppmerksomheten vår på de tingene som minner oss på at vi er trygge nå og at vi er trygg her». (Mental health and gender-based violence. Helping survivors of sexual violence in conflict – a trainingmanual, s.85)

 

Sommerfuglkvinne-metaforen, libell-metaforen og eksempel historiene benyttes både for psykoedukasjon og introduksjon av grunnings- og stabiliseringsøvelser. På ulike steder i manualene for arbeid med kvinnelige og mannlige overlevere, finner en dermed konkrete eksempler på hvordan en kan snakke med overlevere om det de har vært utsatt for, vanlige reaksjoner og symptomer, samt hvilke øvelser som kan hjelpe i ulike faser og situasjoner. I tillegg ligger øvelsene samlet bakerst i begge manualene, på henholdsvis side 156-160 og side 118-122.

Stabiliserings og grunningsøvelsene fra manualen for arbeid med kvinnelige overlevere er også hentet ut av manualen og samlet i en egen «Verktøykasse» som er oversatt til en rekke språk, inkludert ukrainsk.

 

En stor takk til Elisabeth Ng Langdal og Nora Sveaass for faglige innspill og tillatelse til å benytte materiell fra HHRI.

Metaforen om sommerfuglkvinnen ble utviklet av Judith van der Weele og Annika With. Den er beskrevet i Sommerfuglkvinnen: Håndbok for kvinner som lever vanskelige liv (Oslo: Sommerfuglkvinnes forlag), en håndbok de bruker i sin opplæring. Metaforen er inkludert i manualen «Mental health and gender-based violence. Helping survivors of sexual violence in conflict – a training manual» og den tilhørende verktøykassen med opphavskvinnenes tillatelse.

Tekst av: Oddny Igland (RVTS Nord), Irene Marstrøm (RVTS Nord) i samarbeid med RVTS Øst, Sør, Vest og Midt.
Teknisk produksjon. Magnus Hoksnes (RVTS Nord) og Ivan Ortegon (RVTS Nord)