Fredag 23. oktober ble holdningskampanjen mot seksuelle overgrep i Sápmi lansert på Samisk Hus i Tromsø. Kampanjen retter seg særlig mot unge menn mellom 16 og 30 år, og skal bidra til større åpenhet og bevissthet rundt seksualitet, grenser og samtykke.
Gjennom illustrasjoner, nye samiske ord og innhold på sosiale medier ønsker Sametinget og RVTS Nord å nå unge på deres egne arenaer. Ambisjonen er å skape rom for refleksjon og samtaler om temaer som fortsatt kan være vanskelige å snakke om.
Når ordene mangler, blir samtalene vanskeligere
En sentral del av kampanjen er En sex(y) ordbok, som inneholder 15 samiske ord og uttrykk knyttet til kropp, seksualitet og grenser. Ordene er utviklet i samarbeid med unge samiske stemmer og andre ressurspersoner, og skal bidra til å gjøre det enklere å snakke om temaer som ofte er forbundet med skam eller taushet.
Ordene er ikke normerte, og hensikten er heller ikke å presentere en fasit. Tvert imot er ønsket at de skal skape engasjement, diskusjon og videre språkutvikling.
Iselin Dalaaker fra Tante Randi reklamebyrå, som har arbeidet med utviklingen av kampanjen, fortalte under lanseringen om hvordan arbeidet med ordboken tok form.
– Vi satte oss ned med unge samiske stemmer, språkarbeidere og forfattere. Noe som stadig gikk igjen, var at det ikke snakkes så mye om sex. Verken hjemme eller på skolen.
Dermed ble språket en naturlig inngang til et større og mer sammensatt tema. Hvilke ord finnes allerede? Hvilke mangler? Og hvordan kan nye uttrykk bidra til å gjøre samtalene lettere?
– Vi håper at ordene skaper debatt. Det er ikke sikkert alle kommer til å like dem, og det er heller ikke nødvendigvis målet. Hvis noen reagerer på et ord, gir det oss et utgangspunkt for å diskutere og utvikle språket videre. Og hvis folk liker ordene, begynner de kanskje å bruke dem, fortalte Iselin.
En leken inngang til et alvorlig tema
Seksuelle overgrep, samtykke og grensesetting er alvorlige temaer. Samtidig kan nettopp alvoret gjøre det vanskelig å nå frem til unge. Derfor har det vært viktig å utvikle en kampanje som vekker nysgjerrighet, oppleves relevant og inviterer til deltakelse.
Ordboken er illustrert, og ordene har fått visuelle uttrykk som også brukes på kampanjens plakater. I tillegg skal kampanjen være synlig på Snapchat og TikTok, med digitalt innhold tilpasset målgruppen.
– Når vi snakker med unge om noe så alvorlig som overgrep, kan det virke avskrekkende. Det er ikke nødvendigvis noe de oppsøker på eget initiativ. Derfor var det viktig å skape et uttrykk som gir en følelse av at dette er laget for dem, forklarte Iselin.
Det har også vært et ønske om å lage noe som varer lenger enn selve kampanjeperioden. Ordboken skal kunne tas frem igjen, brukes i samtaler og være et utgangspunkt for videre arbeid. Både ordboken og plakatene blir tilgjengelige digitalt, slik at de kan brukes av andre som ønsker å løfte temaet.
Unge trenger kunnskap og rom for å snakke åpent
Under lanseringen deltok også flere samiske stemmer i en panelsamtale om seksualitet, språk og grenser. Samtalen løftet frem både behovet for kunnskap og betydningen av miljøene unge er en del av.
Áslat Gaup fra Kautokeino, som er elev på videregående skole og styremedlem i ungdomsorganisasjonen Noereh, har selv bidratt i arbeidet med ordboken. Han understreket hvor viktig det er at unge får kunnskap om samtykke og hvorfor det er nødvendig å respektere andres grenser.
Han fortalte også om store forskjeller i hvor åpent det snakkes om seksualitet i ulike miljøer. Selv opplever han at vennegjengen hans kan snakke relativt åpent, men at det fortsatt finnes arenaer der holdninger og måten kvinner omtales på, er problematiske.
Áslat trakk blant annet frem erfaringer fra reindriftsmiljøet, der han har opplevd en machokultur. Samtidig understreket han at det også finnes miljøer med større åpenhet.
Emil Wernberg Thomassen, som er lulesamisk og samisk veiviser, delte erfaringer fra sin egen omgangskrets. Han fortalte om en vennegjeng der det er rom for å snakke om vanskelige ting, men pekte også på hvordan deling av nakenbilder kan bli normalisert blant unge.
Erfaringene viser hvor viktig det er å skape arenaer der unge kan reflektere over egne og andres grenser, og der det er naturlig å stille spørsmål ved holdninger og handlinger som ellers kan bli tatt for gitt.
Et hjelpemiddel som kan ligge på stuebordet
For Ingunn Eriksen fra Tana, som er sykepleier og samisk sexolog, handler ordboken også om retten til å kunne snakke om egen kropp og seksualitet på sitt eget språk.
Hun har lang erfaring med seksualitetsundervisning og har vært med på å skrive flere fagbøker om seksualitet for barn og unge. Under panelsamtalen fremhevet hun ordboken som et verdifullt hjelpemiddel for å gjøre seksualitet til et mer naturlig samtaletema.
Hun trakk frem at boken gjerne kan ligge fremme på stuebordet hjemme, tilgjengelig for både barn, unge og voksne. Slik kan den bidra til å senke terskelen for spørsmål og samtaler som ellers kanskje ikke ville funnet sted.
For språk handler ikke bare om hvilke ord vi har, men også om hva vi gir rom for å snakke om. Når unge får ord for kroppen sin, egne opplevelser og grenser, får de også bedre forutsetninger for å uttrykke hva de ønsker, og hva de ikke ønsker.
Samtykke skal være en naturlig del av samtalen
Med kampanjen ønsker Sametinget og RVTS Nord å bidra til å redusere skam, styrke unges eierskap til egen kropp og seksualitet og gjøre grensene for samtykke tydeligere.
Kampanjen skal være en leken, men tydelig motvekt til porno, seksuelt press og holdninger som kan gjøre det vanskelig å si nei eller respektere andres grenser.
Lanseringen på Samisk Hus viste hvordan språk, kreativitet og unges egne erfaringer kan være viktige innganger til forebyggende arbeid. Gjennom opplesninger fra ordboken, presentasjon av kampanjemateriellet, panelsamtale og musikkinnslag fra SlinCraze (Nils Rune Utsi) og Øystein Myrvoll ble det satt ord på både utfordringer og muligheter.