Tekst av: Anna Gundersen, Spesialkonsulent ved RVTS Nord, Universitetssykehuset Nord-Norge og Renate Regine Skog, TryggEst-koordinator i Bodø kommune og Krisesenteret i Salten.
Norge er langt fremme i arbeidet med å bekjempe vold i nære relasjoner. Forebygging og bekjempelse av vold og overgrep har stått på dagsorden hos myndighetene over lengre tid, med en bred politisk enighet- vold i nære relasjoner er et folkehelseproblem som krever felles innsats.
I nasjonale handlingsplaner er tema aktualisert, og mange tiltak iverksatt knyttet til ulike grupper- kvinner, menn og barn. Avhengighet av hjelp, alder og helse er noen faktorer som kan gjøre eldre spesielt sårbar eller risikoutsatt for å utsettes for vold i nære relasjoner. I det voldsforebyggende arbeidet kan det virke som at vold mot eldre har gått «under radaren». I handlingsplanen «Frihet fra vold» finnes ingen særskilte tiltak rettet mot å forebygge, avdekke og avverge vold mot eldre. Det er få kommuner som har spesifikke forebyggende tiltak rettet mot eldre i sine kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner.
En nasjonal forekomststudie, utført av NKVTS, viser at mellom 56500 og 76000 hjemmeboende over 65 år, har vært utsatt for vold og overgrep. Samme studie viser at 9 av 10 av de som er utsatt, er utsatt av noen i nær relasjon. Tegn og symptomer på vold kan bli forvekslet, eller bli forsøkt skjult, med aldersrelaterte endringer. Ofte er den utsatte sterkt knyttet til voldsutøveren, og det kan foreligge en gjensidig avhengighet av hverandre.
Vi har også forskning som tyder på at eldre utsettes for vold, overgrep og omsorgssvikt i norske sykehjem.
Risikofaktorer for å bli utsatt for vold kan være mange, bl.a. funksjonssvikt, sykdom, rus, psykisk sykdom, omsorgsbelastning eller dårlig fungerende sosialt nettverk. Holdninger i samfunnet til eldre, politikk og styringsrammer kan være andre risikofaktorer. For mange har volden startet tidlig i livet. Studier har vist at tidlige voldsfaringer gir økt risiko for å bli utsatt for vold også i alderdommen.
Gjennom Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-3a har kommunene ansvar for å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep mot sine innbyggere som er utsatt, eller står i fare for å bli utsatt, for vold og seksuelle overgrep. Dette gjelder også kommunens eldre innbyggere. Hver enkelt av oss har også en plikt til å avverge at andre utsettes for alvorlig og livstruende vold.
Hva er viktig i en felles innsats for å kunne forebygge, avdekke og håndtere vold mot eldre? Hvilke virkemidler skal de politiske myndighetene velge for å forebygge vold og overgrep i den eldre befolkningen i Norge?
Viktige forutsetning for å kunne iverksette gode forebyggende tiltak, avdekke og ivareta den voldsutsatte er kunnskap og kompetanse om voldens omfang, årsak, karakter og konsekvenser. Vi må tro at eldre kan utsettes for vold. Hvis vi ikke tror at det skjer, er det også vanskelig å se det.
For å få god kvalitet i tjenestene, samt mulighet til å iverksette virkningsfulle og målretta tiltak mot vold mot eldre, må de som skal utforme politikken lokalt ha den nødvendige kompetansen og viljen til å prioritere eldre som en risikoutsatt gruppe.
Mange eldre mottar offentlige eller private helse- og omsorgstjenester. Kompetansen helse- og omsorgspersonell besitter kan være avgjørende for om vold og overgrep blir avdekket. Kommunene må derfor prioritere at alle ansatte som jobber med eldre får den nødvendige kompetansen, og at tjenestene har gode rutiner for å håndtere saker om en mistenker at en eldre person er utsatt for vold.
Arbeid med vold i nære relasjoner krever en felles innsats på flere nivå, der tjenestene er samordnet og oppleves helhetlige.
I Norge har vi utviklet TryggEst-modellen. Modellen skal være et helhetlig system som hjelper kommunene å organisere arbeidet mot vold og overgrep mot risikoutsatte voksne. Målgruppen i TryggEst er mennesker som i liten eller ingen grad er i stand til å beskytte seg selv, og som mottar eller burde mottatt helse- og omsorgstjenester. De kommunene som har pilotert og innført TryggEst har hatt en markant økning i avdekking av vold og overgrep, også mot eldre. Modellen kan være med på å sikre økt samarbeid og samordning mellom ulike etater og tjenester, og sikre at risikoutsatte voksne får den nødvendige hjelpen til rett tid.
Vi håper at flere kommuner velger å prioritere eldre som en sårbar gruppe i det voldsforebyggende arbeidet, at de påser at de har nødvendig kompetanse og rutiner for håndtering av saker. Vi oppfordrer alle kommuner til å ta Tryggest-modellen i bruk for å systematisere dette arbeidet.
Vi oppfordrer myndighetene til å komme med klare føringer og prioriteringer av eldre som en sårbar gruppe i det voldsforebyggende arbeidet i Norge. Vi trenger særskilte tiltak rettet mot eldre, og øremerkede midler til dette arbeidet. Arbeidet med vold mot eldre må inn i politiske styringsdokumenter, handlingsplaner og opptrappingsplaner.