Ingen av hjelperne forsto at den sudanesiske kvinnen «Sarah» sin tilværelse var uutholdelig. Undersøkelser viser at godt samarbeid og fleksibel rolleutøvelse kan forebygge selvmord blant flyktninger.  

«Sarah» kom til Norge gjennom familiegjenforening med sin mann, etter at de lenge hadde levd adskilt som familie. Hun hadde bodd i Norge i litt over to år. 2. desember 2019 gikk hun ut i havet med sine tre barn, midtvinters i Tromsø. Hun druknet seg selv og to av døtrene. Det siste barnet overlevde. Ingen vet hva som egentlig brakte henne til dette valget. Hun hadde kontakt med mange ulike instanser og hjelpere. Ingen i omgivelsene forsto imidlertid at «Sarah» sin tilværelse var uutholdelig. 

Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten, Ukom, valgte denne alvorlige hendelsen som et utgangspunkt for å undersøke bakenforliggende årsaker til at nyankomne flyktninger kan oppleve store belastninger og et ekstremt psykisk stress. Det resulterte i rapport 3-2021 «Undersøkelse etter drukningstragedien i Tromsø – hva kan vi lære om integrering og flyktninghelse?».

Rapporten beskriver at nyankomne flyktninger kan ha store psykososiale utfordringer. Den identifiserer flyktninger som har fått opphold i Norge med familiegjenforening som en spesielt sårbar gruppe. Kvinnelige familiegjenforente kan være særlig vanskelige å fange opp. Rapporten trekker fram flere risikoområder som store krav, forventninger og press som kan gå ut over helsen, hindre mot å søke hjelp, og manglende fleksibilitet og samhandling i tjenestene.  

«For noen flyktninger blir kravene i hverdagslivet og introduksjonsprogrammet større enn hva de kan mestre den første tiden etter ankomst. Flyktninger har med seg vanskelige livserfaringer og gjennomgår en ekstrem omstilling med total omveltning på alle livsområder. Helsen kan være god ved ankomst, men kravene og opplevelsene i Norge kan bli en stor belastning. Enkelte får store helseproblemer.» (Ukom rapport 3-2021, s. 5) 

Heldigvis er det mye vi i Norge kan gjøre for å forebygge slike alvorlige hendelser. Rapporten kommer med tydelige anbefalinger til myndighetene og tjenestene. Den setter særlig fokus på behovet for økt samarbeid og fleksibel rolleforståelse.  

«Mangelfull samhandling fører til at ingen har den samlede oversikten over flyktningens utfordringer og behov.» (Ukom rapport 3-2021, s. 6) 

«For å imøtekomme flyktningenes behov, er det avgjørende at tjenestene har en fleksibel rolleforståelse og at ansatte kan hjelpe med problem som strekker seg utover eget ansvarsområde.» (Ukom rapport 3-2021, s. 6)