– Vi gjør psykiatrien til et hegemoni i språket, sier seniorrådgiver Viggo Dalseth ved RVTS Nord. – Vi låner somatikkens sykdomsmodell og forsøker å forstå psykisk lidelse som en objektiv sykdom. Men vi finner aldri helt frem til en felles forståelse for hva lidelse egentlig er, sier han.
Basal eksponeringsterapi (BET) representerer et supplement til denne tradisjonen. Modellen bygger på en muanistisk og eksistensiell forståelse av mennesket, og har særlig blitt utviklet for personer som ofte beskrives som marginaliserte og hvor tidligere hjelp ikke har vært til nytte. I stedet for å gjøre mer av det som ikke virker, inviterer BET til en avlæringsprosess, både for terapeuter og en annen samhandling med pasienter, i deres prosess til et liv det er mulig å leve.
– Mange av dem vi møter, er i praksis blitt gitt opp. BET utfordrer oss til å stille spørsmålet;: finnes det andre perspektiver som kan hjelpe når behnaldingen ikke går i riktig retning? Undrer Dalseth.
Ved RVTS har Dalseth arbeidet med å formidle slike perspektiver inn i ulike deler av tjenesteapparatet. Da han søkte samarbeid med Helse Nord, oppdaget han at mange av elementene i BET – som psykologiske og eksistensialistiske forståelser – allerede fantes som kompetanse i miljøene. Det handlet om å systematisere og implementere dem på nye måter.
BET i førstelinjen
Paramedisinere møter mennesker i akutte og kritiske situasjoner, ofte utenfor institusjonelle rammer. Ledelsen ved paramedisinutdanningen så behovet for flere kommunikasjonsverktøy i møte med pasienter, hvor de inngikk i et samarbeid med fagmiljø innen Basal Eksponeringsterapi, noe Viggo, som også er BET-terapeut har bistått med.
I undervisningen vektlegger han implementering av treningsformatet feedbackbasert kollegaveiledning (FBK), hvor paramedisinstudentene blant annet får BET-ferdighetene bekreftende kommunikasjon kombinert med autonomifremmende regelstyring, som de kan anvende som kommende ambulansepersonell for å støtte og møte mennesker i ulike kriser. Et psykodynamisk perspektiv på psykisk helseutfordringer og tilknytningsteori brukes for å forstå hvordan mennesker beskytter eller knytter seg i kriser. Et sentralt prinsipp som paramedisin har etablert er «relation before task», eller på norsk «relasjonen kommer før oppgaven».
Målet er ikke å gjøre paramedisinere til terapeuter, men å styrke deres grunnleggende kommunikasjonskompetanse, forståelse og fremme større empatiske ferdigheter , fleksibilitet og trygghet i møte med mennesker i krise.
BET utvider perspektivene til etablerte forståelser, men tilbyr også et språk og en praksis som kan være relevant langt utover spesialisthelsetjenesten. I møtet mellom teori og praksis, som hos paramedisinstudentene, blir det tydelig at en humanistisk tilnærming ikke står i motsetning til faglighet, men kan utdype den.