En viktig endring er at veilederen nå er tydelig forankret i tolkeloven og relevant helselovgivning. Tolking skal være tilgjengelig for alle som kan ha behov, også pårørende, herunder minoriteter som har begrensede norskkunnskaper, er samiskspråklige, døve, hørselshemmede og døvblinde personer. Pasienter, pårørende og ansatte står ikke ansvarlige for å dekke de økonomiske kostnadene ved bruk av tolk.
I veilederen beskrives bruk av tolk som en forutsetning for å kunne yte forsvarlige og likeverdige tjenester, og manglende tilgang til tolk fritar ikke tjenesten fra kravet om forsvarlig helsehjelp. Det å ta en vurdering rundt behov for tolk, og anskaffelse og bruk av dette, omtales som en plikt for helse- og omsorgstjenesten. Det presiseres også når og hvordan behovet for tolk skal vurderes, blant annet i situasjoner som gjelder samtykke, utredning, behandling og informasjon om rettigheter. Det legges større vekt på dokumentasjon, herunder journalføring av valg av tolkeløsning, og at begrunnelser bør tas og journalføres ved avvik fra bruk av tolk. Det anbefales at det i konsultasjoner bør settes av dobbelt så lang tid som en standard konsultasjon, da alt skal sies to ganger.
Helse- og omsorgstjenesten skal bestille kvalifisert tolk når det er nødvendig, for å tilby forsvarlige tjenester. Dette legger også føringer for avgrensning i bruk av pårørende, barn eller ansatte som tolk til ekstraordinære situasjoner. Som hovedregel skal barn under 18 år aldri benyttes som tolk. Ansatte med relevant språkkompetanse eller et felles andrespråk, som for eksempel engelsk, kan benyttes i enkelte situasjoner, forutsatt at dette vurderes som forsvarlig av helsepersonell. Denne vurderingen må særlig legge vekt på hvilken informasjon som skal gis, risiko for misforståelser og betydningen dette kan ha for pasientsikkerheten. Ved behov for presis og detaljert informasjon, som ved samtykke, utredning og behandling, skal kvalifisert tolk benyttes.
Helse- og omsorgstjenesten skal bestille kvalifisert tolk når det er nødvendig, for å tilby forsvarlige tjenester. Dette legger også føringer for avgrensning i bruk av pårørende, barn eller ansatte som tolk til ekstraordinære situasjoner. Som hovedregel skal barn under 18 år aldri benyttes som tolk. Ansatte med relevant språkkompetanse eller et felles andrespråk, som for eksempel engelsk, kan benyttes i enkelte situasjoner, forutsatt at dette vurderes som forsvarlig av helsepersonell. Denne vurderingen må særlig legge vekt på hvilken informasjon som skal gis, risiko for misforståelser og betydningen dette kan ha for pasientsikkerheten. Ved behov for presis og detaljert informasjon, som ved samtykke, utredning og behandling, skal kvalifisert tolk benyttes.
For at tolken skal være kvalifisert, må tolken oppfylle de kravene som settes for å være registrert i Nasjonalt tolkeregister. Dette vil si at tolken følger god tolkeskikk, er underlagt taushetsplikt og er habil. Det er unntak fra dette kravet hvis det ikke er forsvarlig å vente til en kvalifisert tolk er tilgjengelig, det er en nødssituasjon eller andre sterke grunner som kan dokumenteres.
Les mer om tolk http://www.flyktning.net