Kompetansepakke Spesialisthelsetjenesten

I Spesialisthelsetjenesten jobber mange ulike faggrupper som jevnlig håndterer personer i selvmordskrise. Våren 2024 ble det lansert ny Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av selvmord i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Den siste årsrapporten fra Nasjonalt kartleggingssystem for selvmord i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling viser at 45,9% (3288) av alle (7168) som døde i selvmord i perioden 2010 – 2021 var i kontakt med psykisk helsevern eller TSB siste år før selvmordet. 37,6 % av disse var i kontakt i løpet av siste 90 dager (Walby et al., 2024). 

Gjeldende retningslinje setter fokus på at selvmordsforebygging først og fremst er et systemarbeid. Samarbeidet med fastlege og kommunehelsetjenesten står sentralt, spesielt etter utskrivning samt i ivaretakelsen av etterlatte.  

Det forutsettes at ledere i spesialisthelsetjenesten som skal sørge for selvmordsforebygging og oppfølging etter selvmord og selvmordsforsøk på systemnivå setter seg inn i retningslinjen sammen med helsepersonellet som skal etterleve anbefalingene. 

Hele retningslinjen inkl. introduksjons video er å finne her.

Retningslinjen er tydelig på at oppdatert forskning viser at vi ikke har modeller som kan predikere risiko for selvmord. Det anbefales derfor ikke bruk av verktøy eller skalaer for å gradere pasienter i lav, moderat eller høy risiko for selvmord. I stedet fremheves det at behandlere i den individuelle kontakten med pasienter lar utforsking av suicidalitet inngå som en terapeutisk intervensjon i en helhetlig og individuelt tilpasset utredning, behandling og oppfølging. Pasientens perspektiv vektlegges, og behandling og oppfølging har som målsetting å fremme håp og mestring.

I forbindelse med kampanjen er det etablert opplæringstiltak om selvmordsforebygging. Som et bidrag til å styrke kompetansen også i spesialisthelsetjenesten anbefaler vi følgende ressurser for helsepersonell i helseforetakene:

  • Sikkerhetsplan (demonstrasjonsfilm), en sikkerhetsplan er mestringsstrategier som en pasient kan bruke ved økende selvmordstanker.
  • Kartlegging av selvskading (demonstrasjonsfilm), se hvordan helsepersonell kan snakke med en pasient om selvskading og hvordan kartleggingen fører til vurdering av videre tiltak.
  • Involvering av pårørende. I denne filmen settes det fokus på hvordan pårørende kan og bør involveres, og retter seg mot helsepersonell i primær- og spesialisthelsetjenesten
  • I 2024 tilbys Vivat-kurset Førstehjelp ved selvmordsfare til redusert pris, i anledning folkropplysningskampanjen om selvmordsforebygging.
  • E-læringskurs i selvmordsrisikovurdering. Kurset er gratis og åpent tilgjengelig for alle faggrupper. Kurset er godkjent av Den norske Legeforening som valgfritt kurs og Psykologforeningen som vedlikeholdsaktivitet. Kurset er utarbeidet av Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging. Det er tilpasset fastleger som målgruppe, og gir en kort og effektiv innføring i elementær kunnskap om selvmordsrisikovurdering. 

1 av 20 har hvert år tanker om å ta sitt eget liv. Mellom 600-700 mennesker tar årlig sitt eget liv. Mange flere er berørt av selvmord og selvmordsforsøk. Dette påvirker familier, venner, kolleger og samfunn, og angår oss alle!  

Å sette inn tiltak på flere arenaer samtidig viser positive resultater for forebygging av selvmordsatferd. Potensialet for forebygging er stort, både ved intervensjoner som er innrettet slik at flere søker hjelp for psykiske vansker og andre problemer som øker risikoen for selvmord, og ved at aktuell selvmordsrisiko fanges opp av personer i det sosiale nettverket og i kontakten med helsepersonell og andre nøkkelpersoner i lokalsamfunnet. 

Referanser

Walby, F.A., Astrup, H., Giil, E & Myhre, M.Ø (2024). Nasjonalt kartleggingssystem for selvmord i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Årsrapport 2021 – Selvmord etter kontakt med avtalespesialister innen psykisk helse og rus. Nasjonalt kartleggingssystem for selvmord i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging, Universitetet i Oslo. Hentet fra: www.uio.no/kartleggingssystemet