Gå til innhold

Flyktninger og asylsøkere som kommer til Norge kan ha vært utsatt for tortur i hjemlandet. I henhold til FN’s Torturkonvensjon har Norge forpliktet seg til å beskytte mennesker mot tortur. Dette innebærer at Norge ikke skal sende mennesker tilbake til situasjoner der de står i fare for å blir utsatt for tortur. Mange torturoverlevere har behov for dokumentasjon av psykiske og fysiske skader etter tortur i sin søknad om beskyttelse i Norge. I Norge mangler vi et system som sikrer at torturoverlevere identifiseres og at skader etter tortur dokumenteres. Helse- og sosialarbeidere som møter asylsøkere har derfor et særlig ansvar for å identifisere torturoverlevere og bidra til at skader dokumenteres ved behov. Ved dokumentasjoner av fysiske og psykiske torturskader, skal en i Norge følge Istanbulprotokollen, FN’s manual for dokumentasjon av torturskader

Tortur er villet nedbryting av mennesker, fysisk, psykisk, relasjonelt og samfunnsmessig. Skadene kan være svært omfattende og sammensatte. Mange torturoverlevere har behov for spesialisert og sammensatt hjelp. Tortur er et alvorlig menneskerettighetsbrudd. Det er viktig at hjelpere kjenner til hva tortur er og er forberedt på å høre om det torturoverlevere har vært utsatt for. Konsekvensene etter tortur kan ikke reduseres til isolerte helseproblemer. Det er viktig at hjelpere evner å sette personens erfaringer inn i en menneskerettighetssammenheng, og forholde seg til alle konsekvensene slike menneskerettighetsbrudd kan få.


RVTS Nord tilbyr undervisning og konsultasjon til tjenesteapparatet som møter torturoverlevere. Vi har også skapt muligheter for e-basert kompetanseheving i flyktning.net og Stø kurs.