Våg å bry deg. Din omtanke kan redde liv.

Hvert år dør rundt 550 mennesker i selvmord her i landet. Dette er tre ganger så mange som i trafikkulykker. Visste du at du kan bidra til å redde liv? Selvmord er for mange et tema det kan være vanskelig å nærme seg.

Ola Robertsen spesialkonsulent RVTS Nord, Marianne Larssen spesialkonsulent RVTS Nord, og Ann-Jorid Møller leder VIVAT.

 

shutterstock_65058511

 

Hva skal vi si dersom vi kommer i kontakt med en som har tanker om å avslutte livet? Kan vi som medmennesker i lokalsamfunnet bidra med noe for å redde mennesker som sliter med selvmordstanker?

Mange tenker nok at de som har tanker om å ta sitt eget liv kun kan hjelpes av spesialister innen psykisk helsevern. Forskning og erfaring viser at mennesker uten spesiell fagkompetanse kan bidra til å hjelpe de som sliter med selvmordstanker. På samme måte som førstehjelp ved hjertestans kan redde liv, kan førstehjelp ved selvmordsfare også redde liv.

Selvmord et er betydelig samfunnsproblem. Man finner selvmord i alle aldre og samfunnslag. Blant barn under 12 år hører det med til sjeldenhetene, men selvmord er den vanligste dødsårsaken blant gutter og unge menn. For å sette det hele i perspektiv dør det årlig tre ganger så mange i selvmord som i trafikkulykker her i landet.

Samtidig viser forskning at hvert år har over 250 000 mennesker i vårt land tanker om å ta sitt eget liv. Vi kan alle komme i en situasjon hvor selvmordet oppleves som et alternativ.

For den som tar sitt eget liv er det en personlig tragedie. For dem som sitter igjen blir livet ofte ikke det samme som før. Mange sliter i årevis med en tilværelse preget av stor sorg, skam, skyldfølelse og stadige spørsmål rundt hvorfor vedkommende valgte å ta sitt eget liv.

Selvmord representerer et område som i betydelig grad er tabubelagt. Alvoret i tanken om at noen ønsker å avslutte livet for egen hånd kan skremme oss og gjøre det krevende å snakke om selvmord med en som sliter med selvmordstanker. Skammen over å ha slike tanker kan gjøre det vanskelig for den som har selvmordstanker å fortelle om hvordan han har det.

Skam, stigma og tabu knyttet til selvmord kan forstås i et historisk perspektiv. Tidligere hadde kirken et strengt syn på fenomenet selvmord, noe som nok påvirket hvordan folk flest så på selvmord. I Norge var det for eksempel forbudt å arve en som tok sitt eget liv helt fram til 1814. Fram til 1842 kunne ikke de som tok sitt eget liv bli begravet på kirkegården. Først i 1902 ble det tillatt at presten holdt minnetale over den som var død for egen hånd.

På 1800-tallet vokste det fram et nytt perspektiv der man så på selvmord som et resultat av psykisk lidelse. I tråd med dette ble fenomenet selvmord plassert innenfor psykiatrien og sett på som noe måtte håndteres og forebygges ved hjelp av psykiatrisk behandling. Dette førte kanskje til at selvmord var noe som folk i sin alminnelighet i liten grad befattet seg med.

I de senere år har vi i økende grad sett en holdningsendring. Det er blitt større åpenhet om temaet. Flere kjente mennesker har stått fram og gitt uttrykk for at de har hatt selvmordstanker eller har prøvd å ta sitt eget liv. Selvmord som tema har også i økende grad blitt uttrykt i ulike former for kunst og i media. Fremdeles er imidlertid selvmord vanskelig å snakke om for mange.

Psykiske lidelser kan være en risikofaktor og bidragsyter når det kommer til selvmord. Samtidig tyder forskning på at mange av dem som tar sitt eget liv ikke lider av en psykisk lidelse. I lys av dette er en bred tilnærming til selvmordsforebygging på sin plass. Selvmordsforebygging er hele samfunnets sak. Her kommer vår rolle som medmennesker inn. Vi kan alle bidra til å redde mennesker som er i selvmordsfare.

Utgangspunktet for å hjelpe noen som er truet av selvmord er å tørre å nærme seg temaet. Dersom du oppdager at noen rundt deg strever kan du hjelpe ved å stille deg åpen for en samtale om selvmord. Mange vil tenke at å snakke om selvmord vil øke risikoen for at vedkommende prøver å ta sitt eget liv. Forskning og erfaring viser at det motsatte er tilfelle. De fleste som sliter med selvmordstanker vil sette pris på at det endelig er en som vil lytte. En slik samtale vil i seg selv kunne føre til at vedkommende får satt ting i et nytt perspektiv, og blir motivert for å kunne ta imot ytterligere hjelp der det er nødvendig.

Mange tusen mennesker har i årenes løp vært på kurs i fysisk førstehjelp og fått opplæring i bruk av førstehjelpsutstyr. Men det er en tankevekker at sjansen for at du møter en person som har selvmordstanker er større enn at du treffer en som har behov for hjerte og lungeredning. Dette betyr at behovet for folk som kan livreddende førstehjelp ved selvmordsfare også er stort.

For å imøtekomme behovet for kunnskap i førstehjelp ved selvmord er det utviklet ulike kursprogram. VIVAT selvmordsforebygging, som er organisert under Universitetssykehuset Nord-Norge tilbyr kurs over hele landet for å gi grunnleggende ferdigheter i å oppdage og møte mennesker i selvmordskriser.

De profesjonelle aktørene i samfunnet som møter mennesker i ulike livssituasjoner trenger også å øke sin kunnskap og sine ferdigheter i å hjelpe mennesker i selvmordsfare. Regionalt Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, RVTS Nord, som også er organisert under Universitetssykehuset Nord-Norge, tilbyr kompetanseheving til tjenesteapparatet i Nord-Norge.

Hvert år den 10. september arrangeres Verdensdagen for selvmordsforebygging. Dagen er innstiftet av IASP (International Assosiation for Suicide Prevention www.iasp.info) og støttes av Verdens helseorganisasjon WHO.

I Norge har LEVE-Landsforeningen for etterlatte etter selvmord, www.leve.no, rollen som nasjonal koordinator og arrangør. LEVE har fylkeslag rundt om i alle fylker. Verdensdagen i år har temaet åpenhet.

Åpenhet er et nøkkelord for å kunne møte mennesker i selvmordsfare. Fremdeles må vi jobbe med myter rundt selvmord. Vi må tørre å møte våre egne følelser og holdninger. Vi må også tørre å snakke om selvmord og selvmordstanker og ta dem på alvor når vi treffer mennesker som sliter. Vi må vise at det finnes håp og formidle at ingen trenger å være alene med sine selvmordstanker. Det er mulig å få hjelp og du kan være en slik hjelper.

Publisert iTromsø, 10.09.2016, Seksjon: GENERAL Side 36-37, del 1. Publisert på trykk. 

Link til artikkel på nett: http://www.itromso.no/meninger/debatt/2016/09/09/%C2%ABV%C3%A5g-%C3%A5-bry-deg-din-omtanke-kan-redde-liv%C2%BB-13303372.ece