Ulike former for oppholdsstatus

Spør alltid etter pasientens oppholdsstatus. Dette har stor betydning for pasientens aktuelle livssituasjon, framtidsutsikter, og dermed for hva som er relevant og til dels mulig å fokusere på i behandling. Helsepersonell bør derfor kjenne til definisjonen av hva en flyktning er, og til de vanligste former for oppholdsstatus en flyktning kan ha.

Definisjon på en flyktning:

En flyktning er en person som har en «velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller på grunn av politisk oppfatning» (FNs Flyktningkonvensjon, art 1A).

En utlending anerkjennes også som flyktning dersom hun/han ”står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff ved tilbakevending til hjemlandet” (Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK), art 3; Utlendingsloven § 28, første ledd, bokstav b).

 

Asylsøker:

En asylsøker er en person som har kommet til Norge på egenhånd og søker om beskyttelse. Personen kalles en asylsøker inntil søknaden er avgjort. Asylsøkere oppholder seg lovlig i Norge mens asylsøknaden behandles. Svært mange asylsøkere innvilges beskyttelse og anses således å være reelle flyktninger etter konvensjonenes definisjoner. I 2014 søkte 11500 personer om beskyttelse (asyl).

En asylsøker vet ikke om hun/han får bli i Norge og er ofte preget av frykt for å bli returnert til det hun/han flyktet fra. Størst mulig rettssikkerhet og dokumentasjon i asylsaken, blir ofte et viktig tema også i behandling (se behov for helseerklæring). Deres livsbetingelser er som regel marginale i forhold til økonomi, muligheter for skolegang og arbeid, boforhold og aktivitetstilbud.

 

To grupper av flyktninger med oppholdstillatelse:

  1. FN-flyktning/overføringsflyktning/kvoteflyktning:
  • Dette er personer som er registrert som flyktninger hos FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR), men som ikke kan tilbys en varig løsning der de befinner seg. UNHCR fremmer søknader for dem til et tredje land, og UDI bestemmer hvem som får komme til Norge. Kvoteflyktninger har derfor allerede oppholdstillatelse når de ankommer til Norge, og de bosettes direkte i en kommune. Antall kvoteflyktninger som Norge tar imot er politisk bestemt, og antallet kan variere fra år til år. I 2014 var kvoten 1700 personer.

     2. Tidligere asylsøkere med oppholdstillatelse:

  • Person som er innvilget beskyttelse etter Flyktningkonvensjonen, art 1 A eller etter EMK, art 3.
  • Person som er innvilget opphold på humanitært grunnlag – Selv om asylsøkeren ikke regnes å ha et beskyttelsesbehov som gir rett til beskyttelse, kan personen gis opphold på humanitært grunnlag etter utlendingsloven § 38 pga sterke menneskelige hensyn, eller fordi utlendingen har en særlig tilknytning til riket (Utlendingsloven § 38).
  • Det kan også gis midlertidige oppholdstillatelser som ikke danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Dette kan blant annet gjelde enkelte enslig mindreårige, samt for personer der det er tvil om deres identitet. Se mer om dette på udi.no.

 

Flyktninger som har fått innvilget oppholdstillatelse, kjenner seg som regel tryggere, og de kan fokusere mer på livet her i Norge. Mange vil likevel være preget av hva som skjer i hjemlandet, og hvordan det går med venner og familie som de har måttet forlate. Frykten kan være stor hvis det fortsatt er krig, særlig hvis familie og venner blir forfulgt. Verst er det hvis dette skjer på grunn av en selv, fordi myndighetene vil hevne seg på den som har flyktet. Det varierer hvor mye flyktninger kan få vite om forholdene i hjemlandet. Det er også belastende hvis familien mangler mat og hjem. Mange flyktninger kjenner en sterk forpliktelse til å sende penger til familie i hjemlandet. Enkelte kan ha behov for å få skrevet en helseerklæring i forbindelse med søknad om familieinnvandring.

 

Papirløse:

er en betegnelse på personer som mangler papirer på at de har lovlig opphold i Norge.  De kan likevel ha gyldige identitetsdokumenter. Mange papirløse er asylsøkere som har fått endelige avslag på sine søknader om beskyttelse, men som ikke tør reise tilbake til sine hjemland (www.noas.no). Noen av asylsøkerne kan ha fått uriktige avslag. Dette kan skyldes mangel på dokumentasjon av deres forfølgelseshistorie, eller det kan være at personen ikke har vært i stand til å fortelle godt nok om dette. Papirløse er svært sårbare personer med begrensede rettigheter og ressurser. De kan ha behov for dokumentasjon av sin historie i form av en helseerklæring, og de kan også trenge hjelp til å få fremmet en omgjøringsbegjæring.