Tortur

På bakgrunn av FNs torturkonvensjon har Norge forpliktet seg til å beskytte mennesker mot tortur, og Norge skal tilby torturoverlevere en så fullstendig rehabilitering som mulig. Manglende retningslinjer og flere rettssikkerhetsproblemer på området medfører likevel at det kan være tilfeldig om den enkelte torturoverlever får rett hjelp til rett tid, både når det gjelder behandling og beskyttelse.

FNs torturkonvensjons definisjon av tortur: “At en offentlig tjenestemann eller en annen statlig aktør bevisst utsetter et menneske for alvorlig fysisk eller psykisk smerte eller lidelse for å tvinge frem en tilståelse eller informasjon, for å straffe, bryte ned eller diskriminere.” Tortur skjer altså ikke tilfeldig, men blir brukt bevisst for å oppnå et bestemt mål.

Det er vanskelig å gi nøyaktige tall over omfanget, men det er god grunn til å anta at en høy andel av flyktningene i Norge har vært utsatt for tortur (Fosse og Deresryd 2007, Helsedirektoratet 2010). I en undersøkelse på et asylmottak oppgav 57,3 % av nyankomne beboere at de hadde blitt torturert (Jakobsen m.fl. 2007).

Det finnes et utall av torturmetoder, og det kan være krevende å forholde seg til detaljer vedrørende forskjellige former for tortur. I arbeid med torturoverlevere, er det likevel nødvendig at man skaffer seg noe grunnkunnskap om hva pasienter kan ha vært utsatt for.Kunst 101 Istanbulprotokollen gir en oversikt over vanlige fysiske, psykiske og seksualiserte torturmetoder. Konsekvensene etter tortur er som oftest alvorlige, både psykisk og fysisk.

Det finnes i følge irct.org (International Rehabilitation Council for Torture Victims) fem anerkjente måter å sørge for heling etter tortur: Restitusjon, kompensasjon, rehabilitering, opplevelse av rettferd og garantier om at torturen ikke vil bli gjentatt hvis man forteller hva man har gjennomgått. Dokumentasjon og behandling er derfor alltid sterk sammenflettet i arbeid med torturoverlevere.

Istanbulprotokollen er et viktig redskap i arbeidet med torturoverlevere. Protokollen er et offisielt FN-dokument som angir en internasjonal standard som skal følges i vurdering, dokumentasjon og behandling etter tortur (United Nations 2004).

Dersom pasienten er i en uavklart situasjon med tanke på opphold, eller har fått avslag uten at tortur har blitt dokumentert tidligere i saken, kan det være helt avgjørende for pasientens framtid at helseerklæringer utformes og sendes som dokumentasjon i asylsaken. Dette kan forhindre tilbakesendelse til ny tortur, men dokumentasjonen må alltid skje i samarbeid med, og med samtykke fra pasienten.

Tverrfaglige tilnærminger er svært ofte nødvendige når vi arbeider med torturoverlevere. Det finnes dessverre ikke norske systemer eller retningslinjer for hvordan tverrfaglig samarbeid knyttet til dokumentasjon av tortur skal foregå.  En statusrapport viser at det per i dag er store mangler og rettssikkerhetsproblemer knyttet til beskyttelse, utredning, dokumentasjon og behandling av torturoverlevere i Norge (Fjelltun m.fl. 2014).

 

Her er et foredrag om dokumentasjon, undersøkelse og behandling av torturskader med Birgit Lie.

 

Fagstoff om tortur:

  • Fjelltun AM m.fl. (2014) Status for oppfølging av torturoverlevere i Norge i 2014. Oversikt over tjenesteapparatets arbeid og forslag til tiltak i henhold til FNs Torturkonvensjon. Rapport fra Nasjonal konferanse og workshop om tortur i Trondheim 23. og 24. oktober 2014
  • Helsedirektoratet (2010) Tilrettelagte tannhelsetilbud for mennesker som er blitt utsatt for tortur, overgrep eller har odontofobi. Vurdering av omfang og behov samt forslag til tannhelsetiltak. Rapport IS-1855. Oslo.
  • Halvorsen JØ, Sveaass N (2009) Psykologi og tortur: faglige og etiske utfordringer for psykologer sett i lys av FNs torturkonvensjon. Tidsskrift for Norsk psykologiforening. 2009; 46: 1155-1162.
  • Jakobsen M, Sveaass N, Johansen LEE, Skogøy E (2007) Psykisk helse i mottak: Utprøving av instrumenter for kartlegging av psykisk helse hos nyankomne asylsøkere. NKVTS. Rapport nr 4/2007. Oslo.
  • Fosse R, Deresryd AK (2007) Torturerte flyktninger i Norge: En estimering av forekomst. RVTS/Ø. 01.mars 2007. Oslo.
  • United Nations (2004) Istanbul Protocol. Manual on the effective investigation and documentation of torture and other cruel, inhuman or degrading treatment or punishment. Office of the United Nations high commissioner for human rights. Professional training series No. 8/Rev.1. New York and Geneva.