Seksualisert vold benyttes som våpen i krig i mange land. Det rammer kvinner, menn og barn. En del flyktninger som kommer til Norge har overlevd slik vold. Det mye fagfolk og frivillige i Norge kan gjøre for å hjelpe overlevere.   

Ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) har laget en rekke undervisningsfilmer om seksualisert vold i krig og konflikt og arbeid med overlevere. Filmene kan sees enkeltvis, i tematiske bolker eller som helhet. En kan velge ut relevante filmer for egen arbeids kontekst og benytte dem i internundervisning. I tilknytning til filmene, er det lagt forslag til refleksjons- og øvingsoppgaver. Filmene og oppgavene kan benyttes både i gruppe eller individuelt.   

Store deler av materiellet og fagstoffet i filmene og på denne siden, er hentet fra og baserer seg på ressursdatabasen Mental Health and Human Rights Info: MHHRI og den tematisk underside om kjønnsbasert vold. Fagstoff og illustrasjoner fra Mental Health and Human Rights Info brukt med tillatelse. 

Sentralt står håndbøkene om hvordan man kan hjelpe overlever etter seksualisert vold i krig, konflikt, migrasjon, humanitære kriser og utsatte situasjoner. Håndbøkene er for henholdsvis kvinner, menn og barn. Alle finnes på flere språk og blir stadig oversatt til nye. Håndbøkene og verktøykassen fra kvinnehåndboka kan lastes ned fra MHHRI sin hjemmeside.   

Selv om filmene og materialet fra MHHRI er utviklet for arbeid med overlevere etter seksualisert vold i krig og konflikt, er mye også nyttig i arbeid med overlevere etter seksualisert vold i sivil kontekst, samt traumatiserte generelt.  

Arbeid med overlevere etter seksualisert vold i krig og konflikt angår tjenesteapparatet i Norge  

Seksualisert vold benyttes som våpen i krig i mange av de landene flyktninger i Norge kommer fra. Mange overlevere som kommer til Norge, har behov for hjelp og behandling. Arbeid med overlevere etter seksualisert vold i krig og konflikt, angår derfor både profesjonelle og frivillige hjelpere i Norge. I denne filmen kan en se hvordan arbeid med overlevere etter slik vold angår sosiallærere på voksenopplæringa.

Intervju med en hjelper. Erfaring med utsatte for seksualisert vold – perspektiv fra en sosiallærer

Om filmen

Bidragsytere: Mette Horn Elieson, sosiallærer på voksenopplæringa og psykologspesialist Lise Hovda-Isaksen, RVTS Sør. 
Filming og redigering: RVTS Sør 
Produsent og produksjonsår: Miranda productions Kristiansand i samarbeid med RVTS Sør, RVTS Sør, 2025 

Refleksjonsspørsmål/oppgaver 
Tema til refleksjon individuelt eller i gruppe:  
Hvordan angår overlevere etter seksualisert vold i krig og konflikt ditt/deres arbeid? 

Seksualisert vold i krig og konflikt er et dagsaktuelt tema

Seksualisert vold i krig og konflikt er dessverre et dagsaktuelt tema. Det rammer kvinner, menn og barn. I denne filmen kan en se eksempler på dette.

Seksualisert vold i krig og konflikt – et dagsaktuelt tema 

Om filmen

Bidragsyter: Psykologspesialist Irene Marstrøm, RVTS Nord. 
Filming og redigering: Innholdsprodusent Ivan Ortegon og Grafiker Marte Amalie Jenssen Dyrnes 
Produsent og produksjonsår: RVTS Nord, 2025 
Fagstoff og illustrasjoner fra Mental Health and Human Rights Info (hhri.org) brukt med tillatelse.

Øvrige referanser:

  • «Sexual violence in the Democratic republic of Congo» (2021), Leger Uten Grenser.  
  • «Voices from the dark. Torture and Sexual Violence Against Women in Assad’s Detention Centers» (2017, Lawyers and Doctors for Human Rights (LDHR). 
  • «Sexual violence against men and boys in the Syria crisis. We keep it in our heart» (2017), UNHCR.  
  • «Weapon of war. Sexual violence agains children i conflict» (2021),Redd Barna. 
  • «Conflict related sexual violence. Report of the UN Secretary-General» (2023).  

Refleksjonsspørsmål/oppgaver 
Tema til refleksjon individuelt eller i gruppe: 
I hvilken grad har seksualisert vold i krig og konflikt rammet mennesker du/dere møter i ditt/deres arbeid? 

Seksualisert vold i krig og konflikt i et menneskerettighetsperspektiv

Når man snakker om seksualisert vold i krig og konflikt, og i det sivile samfunn, er det viktig å ha et menneskerettighetsperspektiv. I denne filmen hører en om hvordan seksualisert vold kan defineres som menneskerettighetskrenkelse, menneskerettighetsbrudd, forbrytelse mot menneskeheten og krigsforbrytelse.

Seksualisert vold i krig og konflikt i et menneskerettighetsperspektiv 

Om filmen

Bidragsyter: Psykologspesialist Irene Marstrøm, RVTS Nord.
Filming og redigering: Innholdsprodusent Ivan Ortegon og Grafiker Marte Amalie Jenssen Dyrnes
Produsent og produksjonsår: RVTS Nord, 2025
Fagstoff og illustrasjoner fra Mental Health and Human Rights Info (hhri.org) brukt med tillatelse.

Øvrige referanser:

  • Jenny Lorenzen, Prio Senter for Kvinner, Fred og Sikkerhet, presentasjonen: “FNs Resolusjoner om “Kvinner, Fred og Sikkerhet” og seksualisert vold i krig”, på Oslo Peace Days, 06.12. 2018.  
  • FN Resolusjon 1325 (2000) 
  • FN Resolusjon 1820 (2008) 
  • FN Resolusjon 1888 (2009) 
  • Roma-vedtektene for Den internasjonale straffedomstol, 17.09.1998, Artikkel 7, Forbrytelser mot menneskeheten, 1,g.  
  • Lov om straff (straffeloven), Annen del. De straffbare handlingene. Kapittel 16. Folkemord, forbrytelse mot menneskeheten og krigsforbrytelse, § 102.Forbrytelse mot menneskeheten, punkt g.  

Refleksjonsspørsmål/oppgaver
Tema til refleksjon individuelt eller i gruppe:
I hvilken grad har mennesker du/dere møter i ditt/deres arbeid, vært utsatt for seksualisert vold som menneskerettighetskrenkelse, menneskerettighetsbrudd, forbrytelse mot menneskeheten og krigsforbrytelse?
På hvilken måte kan du/dere ha nytte av et slikt forståelsesperspektiv i møte med overlever etter slik vold?

Mental Health and Human Rights Info og håndbøker om arbeid med overlevere etter seksuell vold i krig og konflikt

Mental Health and Human Rights Info: MHHRI er en ressursdatabase om konsekvenser alvorlige menneskerettighetsbrudd kan få for psykisk helse. Den inneholder også konkrete redskap en kan benytte for å hjelpe overlevere. MHHRI har en tematisk underside om kjønnsbasert vold. Der finner en blant annet håndbøker for hjelp til overlever etter seksualisert vold i krig, konflikt, migrasjon, humanitære kriser og utsatte situasjoner. Håndbøkene er for henholdsvis kvinner, menn og barn. Disse filmene gir en overordnet presentasjon av MHHRI og håndbøkene. 

Mental Health and Human Rights Info  

Om filmen

Bidragsyter: Psykologspesialist Irene Marstrøm, RVTS Nord.
Filming og redigering: Innholdsprodusent Ivan Ortegon og Grafiker Marte Amalie Jenssen Dyrnes
Produsent og produksjonsår: RVTS Nord, 2025
Fagstoff og illustrasjoner fra Mental Health and Human Rights Info (hhri.org) brukt med tillatelse.

Håndbok om hjelp til kvinner som har overlevd seksuell vold i krig og konflikt    

Om filmen

Bidragsyter: Psykologspesialist Irene Marstrøm, RVTS Nord.
Filming og redigering: Innholdsprodusent Ivan Ortegon og Grafiker Marte Amalie Jenssen Dyrnes
Produsent og produksjonsår: RVTS Nord, 2025
Fagstoff og illustrasjoner fra Mental Health and Human Rights Info (hhri.org) brukt med tillatelse.

Håndbok om hjelp til menn som har overlevd seksuell vold i krig, konflikt og migrasjon    

Om filmen

Bidragsyter: Psykologspesialist Irene Marstrøm, RVTS Nord.
Filming og redigering: Innholdsprodusent Ivan Ortegon og Grafiker Marte Amalie Jenssen Dyrnes
Produsent og produksjonsår: RVTS Nord, 2025
Fagstoff og illustrasjoner fra Mental Health and Human Rights Info (hhri.org) brukt med tillatelse.

Håndbok om hjelp til barn som har overlevd seksuell vold i krig, konflikt, humanitære kriser og utsatte situasjoner   

Om filmen

Bidragsyter: Psykologspesialist Irene Marstrøm, RVTS Nord.
Filming og redigering: Innholdsprodusent Ivan Ortegon og Grafiker Marte Amalie Jenssen Dyrnes
Produsent og produksjonsår: RVTS Nord, 2025
Fagstoff og illustrasjoner fra Mental Health and Human Rights Info (hhri.org) brukt med tillatelse.

Refleksjonsspørsmål/oppgaver
Tema til refleksjon individuelt eller i gruppe:
På hvilken måte kan materiell fra den digitale ressurssiden “Mental Health and Human Rights Info” og håndbøkene om arbeid med overlevere, være nyttig i ditt/deres arbeid?

Bruk av metaforer og eksempelhistorier

Det kan til tider være vanskelig for overlevere å forholde seg til og sette ord på overveldende erfaringer. Metaforer og eksempelhistorier gjør det mulig å snakke om seksualisert vold i krig, uten at overlevere må fortelle hva de selv har blitt utsatt for. Håndbøkene benytter metaforer og eksempelhistorier for å fortelle om vanskelige tema og faglig nøyaktig kunnskap på en lettfattelig måte. De benyttes både for psykoedukasjon og introduksjon av ting en kan gjøre for å få det bedre. Kvinnehåndboka benytter sommerfuglkvinnen som gjennomgående metafor. Håndbøkene for arbeid med menn og barn benytter eksempelhistorier der metaforer tidvis veves inn. Den første filmen på denne siden belyser overordnede prinsipp for bruk av metaforer og eksempelhistorier. Filmen “Alt til sin tid” viser eksempel på hvordan en kan benytte metaforer i arbeid med barn. De øvrige filmene gir eksempler på bruk av metaforer og eksempelhistorier fra håndbøkene. Animasjonsfilmene om «Sommerfuglkvinnen», «Kumar, 61 år, Tamil fra Sri-Lanka», «Louis, 45 år, fra Den Demokratiske Republikk Kongo» og «Ali, 15 år, fra Nord Irak», benyttes her med tillatelse fra Mental Health and Human Rights Info. De kan både benyttes i samtaler med overlevere eller berørte og i kompetanseheving.

Metaforer og eksempelhistorier – overordnet perspektiv  

Om filmen

Bidragsyter: Psykologspesialist Irene Marstrøm, RVTS Nord.
Filming og redigering: Innholdsprodusent Ivan Ortegon og Grafiker Marte Amalie Jenssen Dyrnes
Produsent og produksjonsår: RVTS Nord, 2025
Fagstoff og illustrasjoner fra Mental Health and Human Rights Info (hhri.org) brukt med tillatelse.

Alt til sin tid – Eksempel på metaforarbeid med barn (fra RVTS Øst)

Om filmen

Bidragsyter: Psykolog Maren Lindheim, Rikshospitalet og Leopold Harnischfeger. 
Produsent og produksjonsår: RVTS Øst, 2025

Historien om Sommerfuglkvinnen som metafor  

Om filmen

Bidragsyter: Psykologspesialist Irene Marstrøm, RVTS Nord.
Filming og redigering: Innholdsprodusent Ivan Ortegon og Grafiker Marte Amalie Jenssen Dyrnes
Produsent og produksjonsår: RVTS Nord, 2025
Fagstoff og illustrasjoner fra Mental Health and Human Rights Info (hhri.org) brukt med tillatelse.

Sommerfuglkvinnen – Det gode livet   

Om filmen

Bidragsyter: Psykologspesialist Irene Marstrøm, RVTS Nord.
Filming og redigering: Innholdsprodusent Ivan Ortegon og Grafiker Marte Amalie Jenssen Dyrnes
Produsent og produksjonsår: RVTS Nord, 2025
Fagstoff og illustrasjoner fra Mental Health and Human Rights Info (hhri.org) brukt med tillatelse.

Sommerfuglkvinnen – Livet snus på hodet  

Om filmen

Bidragsyter: Psykologspesialist Irene Marstrøm, RVTS Nord.
Filming og redigering: Innholdsprodusent Ivan Ortegon og Grafiker Marte Amalie Jenssen Dyrnes
Produsent og produksjonsår: RVTS Nord, 2025
Fagstoff og illustrasjoner fra Mental Health and Human Rights Info (hhri.org) brukt med tillatelse.

Sommerfuglkvinnen – Trigger og flashbacks    

Om filmen

Bidragsyter: Psykologspesialist Irene Marstrøm, RVTS Nord.
Filming og redigering: Innholdsprodusent Ivan Ortegon og Grafiker Marte Amalie Jenssen Dyrnes
Produsent og produksjonsår: RVTS Nord, 2025
Fagstoff og illustrasjoner fra Mental Health and Human Rights Info (hhri.org) brukt med tillatelse.

Sommerfuglkvinnen – Gradvis heling 

Om filmen

Bidragsyter: Psykologspesialist Irene Marstrøm, RVTS Nord.
Filming og redigering: Innholdsprodusent Ivan Ortegon og Grafiker Marte Amalie Jenssen Dyrnes
Produsent og produksjonsår: RVTS Nord, 2025
Fagstoff og illustrasjoner fra Mental Health and Human Rights Info (hhri.org) brukt med tillatelse.

Sommerfuglkvinnens historie – Animasjonsfilm (Fra MHHRI)

Denne animasjonsfilmen viser den sammenhengende historien om Sommerfuglkvinnen fra håndbok for arbeid med kvinnelige overlevere. Det er en metaforisk fortelling om hvordan kvinner kan bli utsatt for seksuell vold i krig og konflikt. Den viser vanlige reaksjoner både under og etter overgrepet, og hva som kan hjelpe for å få det bedre. Historien inkluderer hvordan sommerfuglkvinnen blir utsatt for kollektiv skam og blir tvunget til å forlate familien, barna sine og landsbyen. Den viser også hvordan samfunnslederne og familien hjelpes til å endre syn på voldtatte kvinner og bryte med ære-skam-utstøtelsesmekanismene.

Om filmen

Produsent og produksjonsår: Mental Health and Human Rights Info, MHHRI, 2019. Animasjonsfilm fra Mental Health and Human Rights Info (hhri.org) brukt med tillatelse.   

Kumar, 61 år, Tamil fra Sri-Lanka – Animasjonsfilm (Fra MHHRI) 

Denne animasjonsfilmen viser den sammenhengende historien om Kumar, 61 år, tamil fra Sri-Lanka, en av eksempelhistoriene fra håndbok for arbeid med gutter og menn. Som ung ble Kumar involvert i en konflikt, og senere fengslet og torturert. Disse erfaringene førte til en rekke reaksjoner som nummenhet, problemer med å være mentalt tilstede, opplevelse av desorientering og forvirring, kognitive endringer, kronisk fysisk smerte og selvforakt. Han synes det er vanskelig å være i kontakt med andre og kan være avvisende, men ikke aggressiv. Filmen viser hvordan han kom som flyktning til Norge og etter hvert fikk det bedre.    

Om filmen

Produsent og produksjonsår: Mental Health and Human Rights Info, MHHRI, 2022. Animasjonsfilm fra Mental Health and Human Rights Info (hhri.org) brukt med tillatelse.  

Louis, 45 år, fra Den Demokratiske Republikk Kongo – Animasjonsfilm (Fra MHHRI) 

Denne animasjonsfilmen viser den sammenhengende historien om Louis, 45 år, fra Den Demokratiske Republikk Kongo, en av eksempelhistoriene fra håndbok for arbeid med gutter og menn. Louis var politisk opposisjonell og ble dratt inn i en væpnet konflikt mellom regjeringen og rebell-gruppene. I denne forbindelse ble han banket opp og utsatt for tortur, med fokus på skader på kjønnsorganer. Han mistet sitt hjem og nærmeste familie. Selv flyktet han av redsel for å bli drept. Først levde han mange år i en flyktningleir, så kom han som flyktning til Norge. Filmen viser både hvordan han reagerte på de overveldende erfaringene og noen av de tingene som bidro til at han etter hvert fikk det bedre.    

Om filmen

Produsent og produksjonsår: Mental Health and Human Rights Info, MHHRI, 2022. Animasjonsfilm fra Mental Health and Human Rights Info (hhri.org) brukt med tillatelse.  

Ali, 15 år, fra Nord Irak – Animasjonsfilm (Fra MHHRI) 

Denne animasjonsfilmen viser den sammenhengende historien om Ali, 15 år, fra Nord Irak, en av eksempelhistoriene fra håndbok for arbeid med gutter og menn. Ali opplevde flere alvorlige tap, er vitne til at faren dør, og blir utsatt for overgrep i nære relasjoner. Etter dette flykter han og bor i en stor flyktningleir før han kommer som flyktning til Norge. Filmen belyser hvordan han sliter med skyldfølelse overfor mamma, bekymring for mindre søsken, og får plagsomme minner fra fortiden. Han mister tilliten til mor og stefar og er preget av depresjon, tristhet, dårlig matlyst, er passiv og tiltaksløs. Filmen viser hvordan hjelpere og nye venner i Norge, på ulike måter, bidrar til at han etter hvert får det bedre.      

Om filmen

Produsent og produksjonsår: Mental Health and Human Rights Info, MHHRI, 2022. Animasjonsfilm fra Mental Health and Human Rights Info (hhri.org) brukt med tillatelse.   

Refleksjonsspørsmål/oppgaver
Tema til refleksjon individuelt eller i gruppe:
På hvilken måte kan du/dere benytte metaforer og eksempelhistorier i møte med overlevere etter seksualisert vold i krig og konflikt?

Konsekvenser av seksualisert vold i krig og konflikt

Konsekvensene av seksualisert vold i krig og konflikt er omfattende og kan ramme de fleste livsområder. De strekker seg også langt utover de individer som direkte utsettes. Disse filmene presenterer overordnede konsekvenser av seksualisert vold i krig og konflikt. Konsekvensene konkretiseres gjennom utdrag fra metaforen om sommerfuglkvinnen (kvinnehåndboka) og eksempelhistorien om Louis, 45 år, fra Den Demokratiske Republikk Kongo (mannehåndboka).

Seksualisert vold i krig og konflikt – Konsekvenser 

Om filmen

Bidragsyter: Psykologspesialist Irene Marstrøm, RVTS Nord.
Filming og redigering: Innholdsprodusent Ivan Ortegon og Grafiker Marte Amalie Jenssen Dyrnes
Produsent og produksjonsår: RVTS Nord, 2025
Fagstoff og illustrasjoner fra Mental Health and Human Rights Info (hhri.org) brukt med tillatelse.

Seksualisert vold i krig og konflikt – Konsekvenser – Sommerfuglkvinnen 

Om filmen

Bidragsyter: Psykologspesialist Irene Marstrøm, RVTS Nord.
Filming og redigering: Innholdsprodusent Ivan Ortegon og Grafiker Marte Amalie Jenssen Dyrnes
Produsent og produksjonsår: RVTS Nord, 2025
Fagstoff og illustrasjoner fra Mental Health and Human Rights Info (hhri.org) brukt med tillatelse.

Seksualisert vold i krig og konflikt – Konsekvenser – Louis, 45 år, fra DRK 

Om filmen

Bidragsyter: Psykologspesialist Irene Marstrøm, RVTS Nord.
Filming og redigering: Innholdsprodusent Ivan Ortegon og Grafiker Marte Amalie Jenssen Dyrnes
Produsent og produksjonsår: RVTS Nord, 2025
Fagstoff og illustrasjoner fra Mental Health and Human Rights Info (hhri.org) brukt med tillatelse.

Refleksjonsspørsmål/oppgaver
Tema til refleksjon individuelt eller i gruppe:
Hvilke konsekvenser av seksualisert vold i krig og konflikt har du/dere lagt merke til hos overlevere du/dere møter?

Menneskerettighetsbasert praksis

Når mennesker er skadet etter alvorlige menneskerettighetsbrudd, er det viktig å møte dem ut fra en menneskerettighetsbasert praksis. Dette inkluderer både forståelsesperspektiv, handlinger og beskyttelse. Disse filmene belyser hva disse tre aspektene ved menneskerettighetsbasert praksis kan handle om. De gir også et konkret eksempel på bruk av en menneskerettighetsbasert tilnærming i eksempelhistorien om Kumar, 61 år, tamil fra Sri Lanka (mannehåndboka).

Seksualisert vold i krig og konflikt – menneskerettighetsbasert praksis  

Om filmen

Bidragsyter: Psykologspesialist Irene Marstrøm, RVTS Nord.
Filming og redigering: Innholdsprodusent Ivan Ortegon og Grafiker Marte Amalie Jenssen Dyrnes
Produsent og produksjonsår: RVTS Nord, 2025
Fagstoff og illustrasjoner fra Mental Health and Human Rights Info (hhri.org) brukt med tillatelse.

Menneskerettighetsbasert praksis – et eksempel fra håndbok for arbeid med gutter og menn    

Om filmen

Bidragsyter: Psykologspesialist Irene Marstrøm, RVTS Nord.
Filming og redigering: Innholdsprodusent Ivan Ortegon og Grafiker Marte Amalie Jenssen Dyrnes
Produsent og produksjonsår: RVTS Nord, 2025
Fagstoff og illustrasjoner fra Mental Health and Human Rights Info (hhri.org) brukt med tillatelse.

Refleksjonsspørsmål/oppgaver
Tema til refleksjon individuelt eller i gruppe:
Hvordan kan du/dere benytte en menneskerettighetsbasert tilnærming i møte med overlevere etter seksualisert vold i krig og konflikt?

Grunnings- og stabiliseringsarbeid

Grunnings- og stabiliseringsarbeid er sentrale element i heling. Psykoedukasjon inngår som en del av dette. Mange har behov for en samtale om hvordan vi som mennesker reagerer i og etter farlige situasjoner, hvorfor vi reagerer slik og hva som kan hjelpe oss til å få det bedre. Grunnings- og stabiliseringsarbeid retter seg mot alle sider i mennesket; alle våre modaliteter. Hensikten er både å oppdage når det har blitt trygt igjen og å kjenne oss trygt tilstede her og nå når det er reelt trygt. I håndbøkene for arbeid med overlevere etter seksualisert vold i krig og konflikt, finner en eksempler på grunnings- og stabiliseringsarbeid som spiller på alle modalitetene. Her fokuseres det særlig på bruk av sansene og takt og rytme i målrettet bevegelse. Det sistnevnte finnes det også mange eksempler på i nettressursen Balansekoden. Grunnings- og stabiliseringsarbeid kan skje i form av øvelser eller vevd inn i dagliglivsaktiviteter. Disse filmene presenterer noen overordnede perspektiv på psykoedukasjon og grunnings- og stabiliseringsarbeid. De gir også konkrete eksempler på grunnings- og stabiliseringsøvelser, samt hvordan grunnings- og stabiliseringsarbeid kan integreres i dagliglivsaktiviteter.  

Psykoedukasjon, grunning og stabiliseringsarbeid – overordnet perspektiv  

Om filmen

Bidragsyter: Psykologspesialist Irene Marstrøm, RVTS Nord. 
Filming og redigering: Innholdsprodusent Ivan Ortegon og Grafiker Marte Amalie Jenssen Dyrnes 
Produsent og produksjonsår: RVTS Nord, 2025 
Fagstoff og illustrasjoner fra Mental Health and Human Rights Info (hhri.org) brukt med tillatelse. Som referanse angående hjernenettverk og grunnings- og stabiliseringsarbeid gjennom takt og rytme i målrettet bevegelse, se Balansekoden

Kjenne på ulike gjenstander – berøringssans i grunningsøvelse 

Om filmen

Bidragsyter: Fysioterapeut Vilde Fyhn.
Filming og redigering: Innholdsprodusent Ivan Ortegon og Grafiker Marte Amalie Jenssen Dyrnes 
Produsent og produksjonsår: RVTS Nord, 2025 
Fagstoff og illustrasjoner fra Mental Health and Human Rights Info (hhri.org) brukt med tillatelse.  

Kjenne på ulike gjenstander – berøringssans i hverdagsaktivitet   

Om filmen

Bidragsyter: Psykomotorisk fysioterapeut Sunniva Ritland Taule og fysioterapeut Vilde Fyhn.
Filming og redigering: Innholdsprodusent Ivan Ortegon og Grafiker Marte Amalie Jenssen Dyrnes 
Produsent og produksjonsår: RVTS Nord, 2025 
Fagstoff og illustrasjoner fra Mental Health and Human Rights Info (hhri.org) brukt med tillatelse.  

Trampe/ klappe/ gå i takt – grunningsøvelse  

Om filmen

Bidragsyter: Psykomotorisk fysioterapeut Sunniva Ritland Taule.
Filming og redigering: Innholdsprodusent Ivan Ortegon og Grafiker Marte Amalie Jenssen Dyrnes 
Produsent og produksjonsår: RVTS Nord, 2025 
Fagstoff og illustrasjoner fra Mental Health and Human Rights Info (hhri.org) brukt med tillatelse. 
Øvrige referanser: balansekoden.no 

Trampe/ klappe/ gå i takt – i hverdagsaktivitet  

Om filmen

Bidragsyter: Psykomotorisk fysioterapeut Sunniva Ritland Taule.
Filming og redigering: Innholdsprodusent Ivan Ortegon og Grafiker Marte Amalie Jenssen Dyrnes 
Produsent og produksjonsår: RVTS Nord, 2025 
Fagstoff og illustrasjoner fra Mental Health and Human Rights Info (hhri.org) brukt med tillatelse.
Øvrige referanser: balansekoden.no   

Arbeid med individuell og kollektiv skam

Overlevere etter seksuelle overgrep kan rammes av både individuell og kollektiv skam. Barn født etter voldtekt kan også rammes av kollektive ære-skam-utstøtelsesmekanismer. Disse filmene beskriver forskjellen på individuel og kollektiv skam. De belyser hvordan en kan bearbeide individuell skamfølelse og jobbe opp mot familie og samfunn for å endre mekanismene for den kollektive skammen. De viser eksempel fra hvordan en jobber med den kollektive skammen i historien om sommerfuglkvinnen.

Arbeid med individuell og kollektiv skam

Om filmen

Bidragsyter: Psykologspesialist Irene Marstrøm, RVTS Nord.
Filming og redigering: Innholdsprodusent Ivan Ortegon og Grafiker Marte Amalie Jenssen Dyrnes
Produsent og produksjonsår: RVTS Nord, 2025
Fagstoff og illustrasjoner fra Mental Health and Human Rights Info (hhri.org) brukt med tillatelse.

Arbeid med individuell og kollektiv skam

Om filmen

Bidragsyter: Psykologspesialist Irene Marstrøm, RVTS Nord.
Filming og redigering: Innholdsprodusent Ivan Ortegon og Grafiker Marte Amalie Jenssen Dyrnes
Produsent og produksjonsår: RVTS Nord, 2025
Fagstoff og illustrasjoner fra Mental Health and Human Rights Info (hhri.org) brukt med tillatelse.

Refleksjonsspørsmål/oppgaver
Tema til refleksjon individuelt eller i gruppe:
Hvordan jobber du/dere med individuell og/eller kollektiv skam i møte med overlevere etter seksualisert vold i krig og konflikt?

Fokus på hjelperne

Arbeid med overlevere etter seksualisert vold i krig og konflikt kan både være svært meningsfullt og belastende. I denne filmen vil du få en kort redegjørelse for potensielle stressfaktorer knyttet til hjelperrollen, finne tips til hjelperes selvivaretagelse, og håndtering av emosjonell belastning og stress. 

Hjelp til hjelperen

Om filmen

Bidragsyter: Psykologspesialist Lise Hovda-Isaksen, RVTS Sør.
Filming og redigering: RVTS Sør
Produsent og produksjonsår: RVTS Sør, 2025
Fagstoff og illustrasjoner fra Mental Health and Human Rights Info (hhri.org) brukt med tillatelse.

Refleksjonsspørsmål/oppgaver
Tema til refleksjon individuelt eller i gruppe:
Hva opplever du/dere som berikende i arbeid med overlevere etter seksualisert vold i krig og konflikt? 
Hva opplever du/dere som utfordrende i arbeid med overlevere etter seksualisert vold i krig og konflikt?
Hva gjør dere allerede for å ta vare på dere selv og hverandre? / Hva kan dere gjøre for å ta vare på dere selv og hverandre?