Røster fra nord – Ellen Brevik

Røster fra nord – Ellen Brevik

Kontinuitetsbæreren

På asylmottaket i Vadsø er det de gode samtalene med beboerne som løfter arbeidsdagene til helsesøster Ellen Brevig.

Det var kjærlighet som sendte Ellen Brevig fra lune Rendalen i Østerdalen til det noe mer forblåste Vadsø 1984. Kjærligheten til yrket som helsesøster og trivselen på arbeidsplassen har siden 1998 holdt henne på Oscarsgata Mottak i sentrum av Vadsø.

Asylmottaket i Vadsø er blant de største i landet. Kommunen ligger på landstoppen når det gjelder antall asylsøkere og bosatte flyktninger per innbygger. Likevel er det få gnisninger mellom beboerne på mottaket og lokalbefolkningen. Idretts- og kulturlivet er flinke til å integrere de nyankomne. Det kan skyldes at regionen alltid har vært multietnisk. Mange tamilere jobbet i fiskeindustrien på begynnelsen av 90-tallet. Samtidig har samer, kvener, nordmenn og russere har vært avhengige av fredelig sameksistens i et tøft klima. Mange av innbyggerne er også etterkommere etter finlendere som flyktet hit fra sult på 1800 tallet og fra krig under vinterkrigene.

Traumer

Men sammen med sine kolleger skal Brevig ha mye av æren for at overgangen fra krigsherjede land til fredelige Vadsø, har foregått såpass velsmurt. Om beboerne ikke hadde mye bagasje i hånda da de kom, kan helsesøsteren fortelle om asylsøkere med mye mental bagasje.

– Til enhver tid bor det asylsøkere fra 15 – 20 land på Oscarsgate Mottak. Hvor de kommer fra avhenger naturlig nok av hvor i verden det er alvorlige konflikter. Akkurat nå har vi mange beboere fra Syria og Eritrea. De fleste av våre beboere er traumatiserte på grunn av det de har opplevd i hjemlandet og under flukten.

Brevig har god nytte av sin lange erfaring når hun møter asylsøkere med traumeskader.

– Måten mennesker håndterer traumer på er veldig individuelt. Noen trenger mer hjelp enn andre. Av og til er det de som krever minst hjelp som trenger mest hjelp, forklarer Brevig.

Vadsø mottak

 

 

 

 

 

 

Oscarsgate mottak i Vadsø


 

Oppstarten

Ellen Brevig hadde ingen erfaring med flyktningarbeid før hun kom til Oscarsgata mottak.

Som nyutdannet helsesøster ønsket jeg meg egentlig til helsestasjonen i Vadsø. Men der var det ingen ledig stilling. Så da ble det jobb på mottaket som hadde vært uten helsepersonell i tre måneder. Jeg trodde ikke jeg ville like jobben så godt som jeg faktisk gjorde, legger hun til.

Men helsesøsteren fikk en tøff start på sin nye karriere.

– Som helsesøster på et mottak kommer man veldig nært inn på beboerne. Alle beboere har en helsesamtale hvor vi snakker om fysisk/psykisk helse. Samtidig er jeg tilgjengelig hver dag, har 100 prosent stilling, og tilbringer det meste av tiden på mottaket. Beboerne kan derfor komme og snakke med meg når de ønsker. Det er veldig gunstig når man skal forstå og hjelpe mennesker. Men i begynnelsen var det tøft å høre alle historiene til beboerne. Alle skjebnene. Det var vanskelig å håndtere, sier Brevig.

Håndtering av følelser

Som helsesøster jobber man ofte uten annet helsepersonell rundt seg. Men Ellen Brevig fikk likevel hjelp til å håndtere jobben og følelsene.

– Jeg var heldig som tidlig fikk veiledning av psykiatrisk sykepleier Heidi Heinrich her i Vadsø. Det var til stor hjelp. I tillegg var det veldig nyttig å delta på som samlingene til RVTS Nord i Tromsø. Jeg fikk oppdatert faglig påfyll, samtidig som jeg fikk anledning til diskutere tematikken med andre som var i lignende stillinger og situasjoner som meg selv.

Staben på mottaket har også vært viktig for Brevig.

– Jeg ble tatt godt i mot da jeg begynte her. Miljøet blant de om lag 10 ansatte er svært godt. De fleste kollegene mine har lang fartstid her på mottaket, noe som bidrar til trygghet og stabilitet i jobben.

Lærerikt

Støtte og godt miljø til tross; Brevig har også tunge dager på jobb.

– Det er spesielt vanskelig når familier med barn får avslag på opphold etter flere år på mottaket. Det er jo folk man har blitt godt kjent med. Barna er ofte godt integrert i barnehage og skole

Likevel har hun flest gode og positive dager på Oscarsgata mottak

– Jeg lærer mye om ulike kulturer og tradisjoner. Her får jeg høre spennende historier – og ikke bare tragedier. Faktisk er det mye humor og godt humør på mottaket. Men noe av det viktigste jeg har lært, er at vi har det veldig godt her i vesten!