Kommunenes ansvar for helsetjenestetilbudet til flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente

Kommunenes ansvar for helsetjenestetilbudet til flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente

I dagens situasjon med et økende antall flyktninger og asylsøkere fra Syria og andre land er det viktig med et godt helsetjenestetilbud på mottak og i kommuner etter bosetting.

Informasjon fra Helsedirektoratet:

Helsedirektoratet vil minne om Veileder om helsetjenestetilbudet til flyktninger, asylsøkere og
familiegjenforente (IS-1022) som nå er oppdatert med hensyn til lov- og forskriftsendringer.
I denne veilederen presiseres kommunens ansvar for å sikre likeverdige helsetjenester til
asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente. Veilederen beskriver helseundersøkelser i
transittfasen, i ordinære statlige mottak og etter bosetting i kommune og er et viktig redskap for
helsepersonell og ledere i primær- og spesialisthelsetjenesten. Helsedirektoratet anbefaler at alle
aktuelle tjenestesteder og tjenesteytere tar veilederen i bruk og viser samtidig til en mer kortfattet
informasjon om Rett til helse- og omsorgstjenester for innvandrerbefolkningen.

I den krevende situasjonen som mange kommuner nå befinner seg i med hensyn til en ny pretransittfase (før og under registrering hos Politiets utlendingsenhet, PU) og en forlenget ventefase
mellom transitt- og ordinære mottak, anbefaler Helsedirektoratet at kommuner som forbereder
seg på å ta imot flyktninger eller asylsøkere oppretter tverrfaglige flyktningehelseteam med
nødvendig kompetanse, for eksempel lege, sykepleier, helsesøster, psykolog og eventuelt
personer med sosialfaglig og flerkulturell kompetanse. Kommunepsykologer bør benyttes til
veiledning om identifisering av traumerelaterte tilstander.

Det er sjelden at flyktninger og asylsøkere bærer med seg nye sykdommer, men
sykdomspanoramaet farges av det landet de kommer fra. Man må derfor ha oppmerksomhet på
det. Dette gjelder også polio og meslinger.
For å sikre god kvalitet og et likeverdig helsetjenestetilbud for personer med begrensede
norskkunnskaper, er det en forutsetning at det tilrettelegges for god informasjon og
kommunikasjon via kvalifiserte tolketjenester. Kommunene har ansvar for å sørge for tilgjengelige
og kvalifiserte tolketjenester samt informasjonsmateriell på relevante språk. Utgifter til
tolketjenester skal inngå som en integrert del av helsetjenestene. For mer informasjon, se veileder
om kommunikasjon via tolk.

Flyktninger og asylsøkere skal informeres om muligheten for å bruke tolk i samtale med
helsepersonell. Se brosjyre oversatt til flere språk Pasient og tolk.
Det er også viktig å sikre at flyktninger og asylsøkere har tilgang til god informasjon om hvilke
rettigheter de har til helsehjelp og hvordan de går frem for å få nødvendig helsehjelp.

Kommunen, og i samarbeid med Politiets utlendingsenhet og mottaksoperatører, må sørge for at
informasjonen gis aktivt til asylsøkere i alle faser;

– Før og under registrering hos Politiets utlendingsenhet (PU)
– Ventefase mellom transitt- og ordinære mottak
– Innkvartering i transittmottak og utplassering i ordinære mottak

Det bør gis forenklet informasjon på aktuelle språk, om:
– Hvilke helsetilbud som finnes.
– Hvilke rettigheter man har til helsehjelp.
– Hvordan man går fram for å få den hjelpen man trenger.
– Hva helsehjelpen koster – eller ikke koster! (Dette er av vesentlig betydning for personer
som har lite eller ingen penger).

Det finnes i tillegg aktuell informasjon på engelsk, beregnet for utlendinger i Norge på
helsenorge.no Her er det også noe informasjon om rett til helsetjenester Health care rights –
helsenorge.no

Alle kommuner og fagfolk kan få råd og veiledning fra de fem regionsentrene om vold, traumatisk
stress og selvmordsforebygging (RVTS). Det finnes også kunnskap om feltet på temasidene til
Helsedirektoratet, hos Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) og hos
Nasjonalt kompetansesenter for migrasjon- og minoritetshelse (NAKMI).
Helsedirektoratet anbefaler at kommunene inviterer alle nyankomne flyktninger og asylsøkere til
førstegangs helseundersøkelse, så raskt som mulig etter ankomst. Dette er viktig for å kartlegge
både vaksinasjonsstatus, fysisk og psykisk helsetilstand, og for å fange opp behov for helsehjelp og
gi adekvat behandling så tidlig som mulig.