Hvordan skrive helseerklæringer?

  • Følg lovens og forskriftenes krav til attester. Skriv i samsvar med Helsepersonellovens § 15 og Forskrift om helsepersonells attester, erklæringer o.l. § 4. De viktigste punktene er oppsummert i IR av 11.01.12 ”Om helsemessige forhold”. Disse retningslinjene omhandler helseerklæringer generelt, og de omtaler ikke spesifikke forhold for helseerklæringer i utlendingssaker. Det er verd å se på tidligere Rundskriv fra Sosial- og helsedirektoratet IS 9/2006 ”Krav i forbindelse med utstedelse av attester, helseerklæringer og lignende, kapittel Attester/helseerklæringer o.l. til bruk i utlendingssaker”. Dette rundskrivet ble opphevet da ny forskrift trådte i kraft. UNE opplyser at erklæringer som ikke er i samsvar med retningslinjene kan legges mindre vekt. Udokumenterte eller mangelfullt dokumenterte opplysninger om helsemessige forhold tillegges normalt ikke vekt.
  • Skriv minst like grundig, nøkternt, veldokumentert og godt som ved andre typer helseerklæringer/attester. Erfaringsmessig kreves det minst like høy kvalitet som til trygdeerklæringer og utredninger for rettsvesenet.
  • Skriv slik at personer som ikke er helsepersonell forstår. De som vurderer helseopplysningene i UDI og UNE er som regel ikke helsepersonell.
  • Foreta vurderinger som vektlegges av UDI og av UNE. Det er nyttig å sette seg inn i hvordan helsemessige anførsler vurderes av UDI og UNE. Da kan man lettere vektlegge relevante vurderinger og skrive slik at man blir forstått rett.
  • Helseerklæringer skal ikke inneholde uttalelser om behandlingsmulighetene i hjemlandet, eller om hva avgjørelsen i utlendingssaken bør bli.
  • Be asylsøkeren om kopi av asylintervjuet, øvrige dokumenter i asylsaken og ev tidligere helseerklæringer. Traumerelaterte lidelser og skader etter forfølgelse og tortur må vurderes i forhold til traumer og forfølgelseshistorien. Tilgang til tidligere dokumenter vil skjerme pasienten fra å måtte gjenta sin forfølgelseshistorie mange ganger. Det er også viktig i forhold til utlendingsforvaltningens vurdering av asylsøkeres troverdighet. Hvis det er mange eller store avvik i forfølgelseshistorien, vil UDI og UNE kunne vurdere asylsøkeren som mindre troverdig. Når man er traumatisert, kan det være vanskelig å huske rekkefølgen på hendelser, presis når og hvor det skjedde, og hvor lenge det varte. Dette skyldes at traumatisk minner ikke er lagret kronologisk, og ikke er plassert i tid og rom. Hvis behandlere oppdager inkonsistens i en asylsøkers forfølgelseshistorie, er det viktig å vurdere i hvilken grad dette henger sammen med traumatisering eller andre helsemessige forhold. I tillegg kan enkelte erfaringer, som tortur og seksuelle overgrep, være så skambelagt at asylsøkeren ikke tidligere har vært i stand til å fortelle om det. Vurderinger av slike forhold bør skrives i helseerklæringen.
  • Hvis flere instanser skriver dokumentasjon i en sak, er det lurt å koordinere disse. Dette for å få fram hvordan fysisk og psykisk helse gjensidig kan påvirke hverandre, og hvordan helsesituasjonen vil kunne påvirke funksjonsnivå, omsorgskapasitet og hjelpebehov.