Ankomsten til Norge

Det å ankomme Norge, kanskje etter en farlig flukt, medfører ikke automatisk en følelse av trygghet. Både asylintervjuet og tiden mens de venter på svar på asylsøknaden, oppleves ofte som belastende.

Når mennesker utsettes for ekstreme påkjenninger, eller opplever at deres liv er i fare, er det vanlig med fysiologiske reaksjoner som for eksempel søvnvansker, skvettenhet, overdreven aktsomhet og hyperaktivering. Dette blir gjerne omtalt som “normale reaksjoner på unormale situasjoner”, og slike reaksjoner går i mange tilfeller over når man igjen opplever at man er trygg.

Mange asylsøkere beskriver selve asylintervjuet som belastende. Her oppfordres de til å fortelle sin historie, også sin traumehistorie, noe mange ikke har gjort før. I denne situasjonen trenger asylsøkeren å bli møtt og ivaretatt. Kompetansen og oppgaven til intervjueren er imidlertid å finne ut om historien som fortelles er sannsynlig, og om vedkommende oppfyller kriteriene for å få innvilget beskyttelse.

Asylsøkere blir tilbudt å bo på mottak mens de venter på svar på sin asylsøknad.  Statlige mottak er et frivillig botilbud, men man mister retten til økonomisk støtte hvis man velger å bo et annet sted. De fleste asylsøkere bor derfor på mottak .

FN-flyktninger som kommer til Norge blir innvilget beskyttelse før ankomst. De blir bosatt direkte i en kommune, med rett til introduksjonsprogram, skolegang og arbeidstillatelse. Ofte kommer de direkte fra en flyktningleir, og de har ingen erfaring med hvordan norske systemer fungerer. Overgangen til en ny tilværelse kan derfor være stor.